Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

Rapport fra Mangfold 2008

Et overblikk over den nordiske konferansen for barne- og ungdomslitteratur






Tilbake til gamle takter

Av Guri Fjeldberg Rolex Replica Watches

– Gjennom konferansens bidragsytere vil vi få et fokus på blant annet den politiske romanen, den flytende grenseløsheten, økt likegyldighet i mangfoldet og idyllfobiske bildebøker, sa Rogalands varaordfører, Ellen Marie Solheim, da hun åpnet den nordiske konferansen for barne- og ungdomslitteratur i Stavanger. Formodentlig kunne mange av de inviterte forfattere og illustratører plasseres under slike overskrifter, men de fleste av dem benyttet anledningen til å presentere seg og sitt uten å knytte an til overordnede tendenser. Man kan forstå motviljen mot å plasseres i bås, samtidig som de frie presentasjonene lett gled over i reklame. Det skal straks tilføyes at dette utvalget nordiske forfattere og illustratører hadde svært gode produkter å reklamere for. Men denne rapporten fra konferansen fokuserer på trendene.

Sære norske barn
Sosiolog og forfatter Sverre Henmo dro nytte av sin fem år lange lesing for NBUs litterære råd da han brukte sosiologiske briller på barnelitteraturen. Han mener at hvis man kommer som utlending til Norge og leser norske barnebøker for å forstå oppvekstvilkårene her, ville man kunne dra følgende konklusjoner:
– Det er dramatisk å vokse opp i Norge. Og skummelt. Barna er ofte redde. Barn er som regel litt forelsket. Der de er skikkelig forelsket, går det skikkelig galt. Foreldre er stort sett fraværende, eller de har problemer som barna en sjelden gang kan hjelpe dem med. Gamle er kloke. Det er gutter som løser problemene, etter først å ha vært handlingslammet. Ofte må de ha hjelp av en jente. Innvandrere fins, men ikke som hovedpersoner. Folk i Norge har ikke god råd. De fleste har mobil og pc, men Norge er ikke et overflodssamfunn. Barn er ikke opptatt av miljøvern, derimot av seg og sitt. De er enten enebarn eller har ett søsken. De snakker veldig pent. Ungdom banner litt.

Morsrollen i endring
Avtroppende leder for Norsk barnebokinstitutt, Karin Beate Vold, fortalte hvordan morsrollen i barnelitteraturen endrer seg.
– Nå er foreldrene atskillig mer nærgående sett. Selv ikke mors selvmord er tabuisert lenger. Før var alkoholmisbruk en mer distansert måte å tegne mors sammenbrudd på, nå er psykisk sykdom tematisert i seg selv, som i Håret til mamma av Gro Dahle. I Kari Saanums Pinnsvinmamma fra 2006 skriker den illsinte, stressa mora "Din drittunge!" i eksplosivt raseri til den lille ungen sin - og blir tilgitt. Det er ikke lenger bare barnet vi skal forstå eller tilgi. Barnet skal få en tjans til å forstå mer av de voksne rundt seg.
Hennes kollega ved Svenska Barnboksinstitutet, Jan Hansson, sa det slik:
– Hvis man blir det man leser, må den kvinnen som leser svensk ungdomslitteratur passe seg. Hun blir enten alkoholiker, kreftsyk, psykisk labil eller død.

Kommers
Lederne for barnebokinstituttene i Norge, Sverige, Danmark og Finland kunne alle rapportere om vekst i barnebokmarkedene. Kommunalreformen i Danmark har ført til nedleggelse av lokale bibliotek og gitt bibliotekene mindre penger å kjøpe bøker for. Nina Christensen ved Center for Børnelitteratur kaller det en privatisering av markedet, som innebærer at forlagene må satse mer på salg til privatpersoner.
– Det gir en sterkere målgruppetenkning. Forlagskatalogene gir inntrykk av at gutter er opptatt av fotball, action og humor, mens jenter er opptatt av følelser, hester og har ambisjoner om å bli prinsesse. Denne markedstenkningen forsimpler, sa hun. – Det kan skjule seg god litteratur bak ensrettet markedsføring.
Også Karin Beate Vold konstaterer at stadig flere bøker presses inn i seriekonsept. Men hun er på sin side stolt av at den norske barne- og ungdomslitteraturen fortsatt viser spenn i uttrykksformer og språklig utfoldelse.
– Bildeboka ser ut til å få boltre seg. Men den litterære barne- og ungdomsboka lever også videre. Den som har språket som sitt viktigste verktøy, språket i seg selv og den språklige regien eller fortellerteknikken.

Fascinasjonslitteratur
Den kommersielle barnelitteraturen er i ferd med å få høyere status. I presentasjonen av sin barnelitteraturhistorie for barn, kommenterte litteraturprofessor Torben Weinreich utvalget sitt på denne måten:
– 50 prosent av det barn leser, er det voksne synes er fint at de leser. 50 prosent synes ikke voksne det er fint at de leser. En barnelitteraturhistorie for barn må inneholde begge deler.
Litteraturkritiker Kari Sønsthagen fra Berlingske Tidende var blant flere som nå foretrekker begrepet fascinasjonslitteratur framfor trivial- eller populærlitteratur. Vi kritikere diskuterte i vår debatt blant annet om vi bør anmelde mer av de bøkene mange barn faktisk leser.
– Avisleserne godtar ikke at vi overser det de er opptatt av. De vil heller ikke bli fortalt at de har dårlig smak, sa Lotta Olsson fra Dagens Nyheter. Et av forslagene var å anmelde hver enkelt sjanger i større grad på sine egne premisser.

Pedagogikken tilbake
Ikke siden 70-tallet har det vært et sterkere fokus på kjønn. Kvinnelige kritikere etterlyser nå flere jentehelter, konstaterte Karin Beate Vold. Hun bruker det som eksempel på at barnelitteraturen igjen blir vurdert ut fra pedagogiske hensyn.
– En pendel er i sving her. Etter at vi brukte flere tiår på å bane vei ut av pedagogikken for den litterære barne- og ungdomsboka på 70- og 80-tallet, er vi på vei tilbake mot en pedagogisk styrt barnelitteratur, sa hun. Hun ser også floraen av lettlestbøker som et eksempel på dette.

Kjønnstallene
Kjønn fokuseres gjennom statistiske tellinger. Ifølge Henmo skriver kvinner og menn nå omtrent hver sin halvpart av norsk barnelitteratur, men det er overvekt av hovedpersoner av hankjønn. I Sverige var det derimot 65 prosent jenter blant hovedpersonene i barne- og ungdomsbøkene i 2006. 61 prosent av opphavsmennene er kvinner.
– Bekymret blir jeg først når jeg ser at 70 prosent av alle debutanter i Sverige er kvinner. Hvilke konsekvenser får dette for gutters lesing, spurte Jan Hansson.
Både han og Sverre Henmo kunne fortelle at kvinnelige forfattere ofte velger å skrive om en gutt som hovedperson, mens omvendt langt sjeldnere er tilfellet
– Gutter skrevet fram av kvinner får ofte sterke feminine sider, fortalte Hansson. – Når en mann skriver med en jente som jeg-forteller, slipper han henne nesten alltid før puberteten.

Kjønnsoverskridelser
Litteraturviter Silje Hernæs Lindhart har tatt for seg kjønnsoverskridelser i ungdomslitteraturen. Hun mener dette temaet hører ungdomsboka til og siterer Maria Nicolajevas definisjon av ungdomstida som et point of no return, som tida der du blir den du er.
– Det fins en lang tradisjon av unge kvinner forkledd som menn. Å leke med kjønn ble betraktet som en del av oppveksten, men jenta vendte alltid tilbake til sitt opprinnelige kjønn, forklarte Lindhart.
Ved å betrakte kjønnsroller i et samfunnsperspektiv, framstår det å skifte kjønn som et resultat av tvang eller et ønske om å oppnå noe. Det er ikke forklart i individets eget ønske. Som der Parvana hos Deborah Ellis må forkle seg for å kunne flykte forbi talibans soldater. Med de første bøkene om transvestitter og transseksuelle, er dette i ferd med å endre seg. Det forekommer nå også gutter som ønsker seg et annet kjønn for sin egen skyld.

Bildeboka er kunst
Er det virkelig snakk om mangfold innen den nye litteraturen, eller får vi bare flere bøker av samme sort? På oppfordring oppsummerer Lotta Olsson fra Dagens Nyheter konferansen slik:
– Barnebøkene framstår som morsomme. Ungdomsbøkene tar for seg hele problemkatalogen fra det private til det politiske og universelle. Det er bildebøkene som framstår som mest manfoldige med det dype, eksistensielle og kunstneriske.
Da passer det kanskje å avslutte med å gjengi bildebokkunstner Svein Nyhus’ advarsel mot retrotendensen i bildebøkene, fordi det kan være resultat av nostalgisk lengsel. Han kritiserte også de heldigitale uttrykkene for å mangle spor etter menneske.
– I denne nye skvisen må man passe seg både for nostalgien og for trendene.

  Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
Sidegenerering: 0.018 Sekunder