Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

IBBY-rapport del 2

IBBY: Forhåndssensur brer seg


Jurist og litteraturforsker Cherie Givens

Den amerikanske juristen og litteraturforskeren Cherie Givens har bedt 17 forfattere og illustratører i Kanada fortelle hva forlagene ber dem endre i sine manus og illustrasjoner. Flertallet insisterte på full anonymitet av frykt for at forlagene skal slutte å utgi arbeidene deres.

Av Guri Fjeldberg

De fleste er takknemlige for redaksjonell hjelp med å gjøre boka mer interessant og leservennlig. Forhåndssensur blir det først når kravet om endring strider mot forfatteren eller illustratørens ønsker. Givens forteller om et grensetilfelle der forfatteren fikk beskjed om å endre på en glemsom gammel dame. Forlagets intensjon var trolig å gjøre teksten mer interessant ved å unngå denne klisjeen. ”Hun må gjerne være glemsom, bare hun ikke er så gammel.” Fra forfatterens synspunkt kan det derimot se ut som glemsomme gamle damer er i ferd med å bli et tabu.

Eksemplene på forhåndssensur er så mange at Givens har kunnet dele dem inn i grupper. Sex, vold og banning er sjølsagte kategorier, flittig sensurert helt siden Asbjørnsen og Moe. Blant kjønnsstereotypier har forskeren funnet en spesiell utvikling. En undersøkelse fra Storbritannia viser at britiske forfattere på 90-tallet fikk beskjed om å endre tradisjonelle kjønnsroller. Kvinnene skulle vekk fra kjøkkenbenken.
– Nå opplever vi et backlash. En av forfatterne fortalte at hun hadde skapt en bestemor som lærer barnebarnet å strikke. Hun fikk beskjed fra forlaget om å forandre gutten til en jente. Det gikk hun med på dersom hun samtidig fikk lov til å endre bestemora til en bestefar. Boka kom aldri ut, forteller Givens.


Forskjønner voksne

Pendelen i barnelitteraturen svinger stadig mellom ønsket om å speile verden og ønsket om å forbedre den. Rent statistisk fins det sannsynligvis flere bestemødre som lærer opp jenter i strikking, men det må være lov å vise fram muligheten for at gutter også kan lære å strikke – av bestemor såvel som bestefar. Størstedelen av forhåndssensuren dreier seg om å presentere barn for en idealverden full av muligheter, der det er trygt å vokse opp. Givens har registrert en tendens til å fjerne negativ oppførsel av voksne.
– I et manus om tenåringsjenter forekommer det i bakgrunnen en hippie som gjør moren til en av jentene gravid. Problemet er ikke at han er hippie, men at han ikke er sikker på om han vil ta ansvaret som far. Forlaget forlangte omskriving, men etter fem måneder fant forfatteren ut at manuset mista så mye av intensiteteten at vedkommende ga det opp.

En av Givens informanter forteller også om en edderkopp som bodde på veggen i en bildebok og ellers hadde lite med hovedhandlinga å gjøre. Den var som insekter flest og svarte derfor ikke da gutten hver dag hilste på den. Likevel ville ikke forlaget ha noe av at faren hans slo den i hjel. Boka kom ut uten edderkopp.


Darwin og OL

Også OL i Vancouver 2010 fører til barneboksensur. Kanadas nylig vedtatte Olympic and Paralympic Marks Act forbyr andre enn arrangørene å bruke OLs tegn og symboler. En bildebok under utgivelse er stoppa fordi den handler om et fiktivt OL. Vi kan tilsvarende tenke oss forbud mot bøker som ”Reven og grisungen arrangerer OL” eller ”Olympieren Dustefjerten”. Unntakene fra loven er der OL-symbolene brukes til å parodiere og kritisere lekene, eller der boka handler om en faktisk olympisk utøver.

Den mest oppsiktsvekkende forhåndssensuren knytter seg til utgivelsen av en faktabok om utviklingslæren. Forlaget nekta forfatteren å bruke ordet ”evolution”. De ville unngå å hisse på seg religiøse grupper som fornekter Darwins lære. Men ville ikke slike protester bare ført til økt oppmerksomhet og høyere salg?
– Jeg tror at en ukjent forfatter lett vil bli møtt med holdninga ”Hvorfor skal vi høre på deg?” og frosset ut av markedet, sier Givens. Her må vi ha i minnet hvor stor andel av de kristne i Nord-Amerika som avviser evolusjonsteorien til Darwin, i USA er det snakk om rundt to tredjedeler av befolkningen.


Rowling mot amerikanisering

Saken stiller seg helt annerledes når forfatteren er kjendis. J.K. Rowling har brukt markedsmakta si på en måte Givens mener har enorm betydning for forfattere i Kanada. For engelskspråklige, kanadiske forlag innebærer det nemlig mer enn en tidobling av markedet dersom samme bok kan utgis for hele Nord-Amerika.
– Rowlings har motsatt seg amerikanisering av språket. Utover i serien, ettersom populariteten hennes øker, ser vi at hun redigeres mindre og mindre.
Dette kan bety at Kanadiske forfattere sjeldnere vil bli tvunget til å endre joggesko fra ”runners” til ”sneakers” for at bøkene skal selge bedre i det amerikanske markedet. Harry Potter har vent amerikanske barn til større språklig variasjon.


Forfattere og illustratører lider

Men det er ikke utelukkende hensynet til det amerikanske markedet som forårsaker rigid forhåndssensur. Både den ansvarsløse hippien og boka om evolusjonen var ment utelukkende for Kanada.
– Det er påfallende at jeg finner så mye forhåndssensur i tre vestlige, engelskspråklige land, men jeg kan bare spekulere om årsakene. Delvis er det sikkert et ønske om å beskytte barn. Men jeg tror først og fremst det handler om at forlagene tilpasser seg et massemarked, sier Givens.

I sin studie tar hun ikke stilling til om kravet om endringer forringer bokas litterære kvalitet eller ikke. I noen tilfeller må kunstnerisk kvalitet vike for hensynet til at boka ikke skal støte noen grupper fra seg, i andre tilfeller er masseproduserende forfattere innstilt på å tilpasse seg for å øke salgspotensialet. Men Givens intervjuer dokumenterer at motløsheten blant forfattere og illustratører brer seg. Kreativiteten hemmes når de nå oppgir at de i større grad enn før utøver sjølsensur.

Les også:

Et spørsmål om ære

Hvilke bøker tar du med i bomberommet?

Jakta på den aller beste

  Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
Sidegenerering: 0.018 Sekunder