Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

IBBY-rapport del 4

IBBY: Jakta på den aller beste

Det er ikke like stas å vinne VM hvis VM arrangeres flere ganger i året. Både H.C. Andersen-medaljen og Astrid Lindgren Memorial Award (ALMA) har ambisjon om å være ”Den lille Nobelprisen”. Mens IBBYs H.C. Andersen-medalje gir en ære fundert på lang tradisjon og solid renommé, gjør ALMA-prisen vinneren fem millioner svenske kroner rikere.


Av Guri Fjeldberg


Fra venstre: Junko Yokoto, Nadia El Kholy, Alicia Salvi, Zohreh Ghaeni, Katherine Paterson, Birgitte Fransson, Mats Berggren og Ulla Lundqvist.

At de to prisene er havna i et konkurranseforhold, er det ingen som sier høyt.
– Alt jeg vil si er at hvis jeg hadde vært ALMA-juryen, ville jeg brukt mye mer av pengene på å belønne formidlere, sier Patricia Aldana, presidenten i IBBY, når jeg spør. Det må være lov å anta at hun gjerne skulle hatt prisbudsjettet til ALMA-juryen. I hvert fall steg temperaturen i salen under IBBY-kongressen da medlemmer fra ALMA-juryen møtte medlemmer fra H.C. Andersen-juryen til debatt.

Prestisjekamp

De to juryene har litt ulike mandater. Mens ALMA-prisen skal ære Astrid Lindgrens minne og oppmuntre til lesing, skal H.C. Andersen-medaljen bidra til å fremme internasjonal forståelse for barnebøker. Mer spesifikt sier IBBYs statutter for H.C. Andrsen-medaljen at den skal tilfalle en forfatter eller illustratør som har gitt et varig bidrag til barne- og ungdomslitteraturen. Den skal gis for mangeårig innsats av høy estetisk kvalitet, tro mot barns synsvinkel og med evne til å pirre barns nysgjerrighet. Om vedkommende har bidratt til økt kulturforståelse, er det også et pluss.

ALMA-prisens statutter sier at den skal tilfalle et forfatterskap, en illustratør, formidler eller forteller som arbeider i Astrid Lindgrens ånd. Jurymedlem Birgitta Fransson fortalte at mye tid i juryen går med til å diskutere hva Astrid Lindgrens humanistiske ånd egentlig innebærer.
– Hun sto for respekt for barnet, for demokrati og anti-vold. Og hun satte lesing av lyst foran lesing for å lære. Men når man spurte henne direkte som forlegger, sa hun bare at en god bok skulle være god, og at man merker det når man leser en.


Det multikulturelle fortrinn

H.C. Andersen-juryens fordel er at dens ti medlemmer er rekruttert gjennom IBBYs mange medlemsland. Det gir geografisk spredning og stor kulturell bredde hos juryen. I panelet hadde den iranske jurylederen Zohreh Ghaeni følge av høyt barnelitterært skolerte representanter fra Egypt, USA og Argentina. ALMA-juryens tolv medlemmer er alle svenske. Deres fordel er at de kan sitte inntil tolv år, dermed har de mulighet for å følge forfatterskap over tid. Mats Berggren røpet at fjorårets vinner – paneldebattens ordstyrer – Katherine Paterson hadde vært opp til vurdering allerede første året (2002), men først fikk prisen fire år seinere.


Det var nominasjonsprosessene som skapte størst debatt.

– Dere må alle gjøre mer for å sikre mangfold og lettere adgang for nominerte fra fattige land, sa IBBY-president Aldana i et meget engasjert innlegg fra salen. ALMA-representantene svarte at de gjerne mottar forslag til flere som bør være med å nominere. Tallet på nominerende instanser er nå oppe i 451, dermed overgår de IBBYs H.C. Andersen-jury som utelukkende mottar nominasjoner fra sine nasjonale avdelinger.


Flest fra Norden

Årets liste over ALMA-kandidater ble offentliggjort like etter debatten og teller 153 navn. Seks nordmenn har fått plass: Fam Ekmann, Svein Nyhus, Ragnar Hovland, Harald Rosenløw Eeg, Jason og Anne Cath. Vestly. De konkurrerer blant annet med sju finner, seks dansker, åtte svensker og en islending. Faktisk stiller Norden med et par kandidater mer enn Afrika og Latin-Amerika tilsammen. Det er umulig å vite sikkert om alle disse nominasjonene kommer fra nordiske instanser, og altså kan tyde på en viss kulturarroganse. Er de et resultat av at Norden har flest nominerende instanser, eller befinner vi oss rett og slett der den beste litteraturen skapes? Det er derimot ikke nominert en eneste nordisk formidler eller forteller. Så langt i prisens historie har det ikke vært noe samsvar mellom antall nominerte og sannsynligheten for å motta prisen. Selv om det ikke sies direkte i noen av statuttene, er geografisk spredning et mål. Etter at australske Sonya Hartnett mottok ALMA-prisen i vår, er det nå ingen som har brydd seg om å nominere en eneste australier.


Fordel Vesten

Den multikulturelle H.C. Andersen-jury var den som mest åpent innrømmet strevet med å vurdere alle på like vilkår. Det mest vanlige er å vurdere bidrag som er oversatt til engelsk, noe som gir pengesterke land en fordel. Dersom en bok må oversettes spesielt for juryen, blir det dyrt for nominasjonslandet. Det er heller ikke lett å skaffe tilgang til bøker som er gått ut av markedet. For å vurdere et helt forfatterskap behøves dessuten mer enn én utgivelse.
– Som oftest har ikke juryen mulighet for å avsløre hva som ligger bak oversettelsene vi mottar. Det gir en fordel til engelsktalende land, sa Zohreh. Engelsk er språket de fleste i juryen behersker.
At ett jurymedlem forstår originalspråket, er sjelden nok til å overbevise en hel jury.
– Jeg er den eneste i juryen som forstår japansk. I Japan har oversetterne høy status og leverer høy kvalitet. Motsatt er langt sjeldnere tilfellet. I mange andre land er ikke oversetterens navn engang nevnt i boka, og oversettelsene er ofte dårlige, sa Junko Yokoto, jurymedlemmet som representerer USA.


Mest synd for poetene

Noe vil uansett gå tapt i oversettelser, mente Nadia El Kholy. Medlemmene i H.C. Andersen juryen syntes enige om at det er poetene som rammes hardest av urettferdighet, i hvert fall så lenge de ikke skriver på engelsk. - Oversettelser lykkes sjelden fullt ut med å gjengi musikken i et poetisk språk, sa Alicia Salvi.

I tillegg kommer problemene med å forstå en annen kultur. For å vurdere en bok på dens egne premisser trekker begge juryene inn sine nettverk for å snakke med lesere som kjenner originalspråket og kulturen der boka hører hjemme. For å ta et hypotetisk eksempel: Er det nødvendig å kjenne en hybelboer i Hardanger for å vurdere en bok som Ingelin Røsslands Handgranateple? Det er nok atskillig verre å sammenligne forfatteren Røssland med formidleren Ketil Kolstad og hans Foreningen !les. Hvem holder høyest kvalitet?

Denne typen problemstilling må ALMA-juryen ta stilling til. Ifølge statuttene rangerer formidlere på lik linje med forfattere, illustratører og muntlige fortellere.
– En slik sammenlikning mellom en forfatter og en gruppe av formidlere er umulig, mente jurymedlem Birgitta Fransson. Likevel forsvarte kollegaen hennes Mats Berggren juryens holdning til å ikke å dele opp prisen, slik at formidlere og forfattere får hver sin del av potten.
– Vi er kommet fram til at jo mer eksklusiv prisen er, jo større kraft har den, sa Berggren. Nettopp nødvendigheten av eksklusivitet har som konsekvens at konkurranse mellom prisene faktisk kan bidra til å svekke dem begge. Mediestrategien til ALMA-juryen virker overlegen og er i ferd med å gi dem overtaket.
– Målet er å ha samme effekt som Nobelprisen i litteratur som er hovedoppslag i nyheten en dag i året. I år fikk vi tre minutter på CNN, så vi er på vei, sa Berggren.


Les også

Et spørsmål om ære

Forhåndssensur brer seg

Hvilke bøker tar du med i bomberommet?

  Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
Sidegenerering: 0.019 Sekunder