Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

Debatt om aldersangivelse på bøker

En leser skriver:
Det er med interesse
jeg leser anmeldelser av barnebøker, men jeg savner
ofte anbefalt alder.
Jeg misliker at min 9 årige datter har lånt bøker beregnet på tenåringer.
Aldersanbefaling bør absolutt fremkomme i bokanmeldelser, samt på bokas
omslag.


Hva mener leserne?



------------------------------------------------------------------------



Boka passar for barn mellom sju og sytti.

Ikkje mange forfattarar likar alderssortering av bøkene våre. Vi veit
at ungar er like ulike lesarar som vaksne, og nokre av oss strekker
seg etter å skriva bøker som alle uansett alder kan lesa med utbyte.
I ei av bøkene mine, Vi kjem frå havet, har eg med vilje utelate både
namn og alder på guten og jenta som er hovudpersonar. Eg har lese
boka frå fjerde til niande klasse, og når eg spør kor gamle dei trur
jenta og guten er, svarer dei sin eigen alder eller litt eldre.
Tematikken kan dei alle vere med å diskutere. Men lærarar, foreldre
og bibliotekarar vil ha denne sorteringa, og då vil forlaget det
også. Kjem boka i ein sånn serie 10-12 eller 14-15, så kan vel
kritikken ta det med, eventuelt kommentere det. Det er sikkert
brukarvegleiing det kallast. Så får vi som ikkje klistrar slike
vegleiingar på bøkene berre sitta der med våre restopplag og fikse
idear.
Helga Gunerius Eriksen, forfatter




------------------------------------------------------------------------




"10:12" for ikke-lesende tenåringsgutter?

Som skolebibliotekar har jeg ikke mulighet til å få satt meg skikkelig inn i alle
bøkene jeg allerede har på biblioteket - ei heller de jeg etter hvert bestiller.
Derfor er barnebokkritikk.no et kjærkomment tiltak!

Ser at det etterlyses aldersanbefalinger på bokomtaler og -omslag. Jeg kan til dels
være enig i at det hadde gjort hverdagen lettere for en skolebibliotekar som skal
foreslå bøker for elever på mange alderstrinn, men ser at det på samme tid kan være
med på å snevre inn horisonten, som Helga Gunerius Eriksen forøvig også er inne på.

Et eksempel: Sist uke skulle jeg lage en utstilling av bøker myntet på elever på 10.
klassetrinn. Min ryggmargsrefleks fikk meg umiddelbart til å konsentrere meg om de
som leser lite, eller ikke i det hele tatt. Og frustrasjonen kom kjapt - fordi mange
av de bøkene jeg absolutt kunne tenke meg å presentere for nettopp den gruppen, er
merket med for eksempel "10:12" på omslaget. Da kan jeg like godt la være. For er
det noen en absolutt ikke kan presentere aldersbestemte bøker til, er det vel
nettopp denne gruppen - ikke-lesende tenåringsgutter..! Samtidig vet jeg bestemt at
jeg nok skulle fått de til å kikke litt nærmere i bøkene, hadde det ikke vært for
hendtydningen til alder på omslaget.

Svein Johannessen
skolebibliotekar
St. Paul skole


------------------------------------------------------------------------



Nei til aldersmerkede serie

I de store folkebibliotekene er sortering etter alder en dyd av nødvendig.
Forskjellig modningsnivå krever forskjellige bøker. Et stort alfabet med
Stina Wirsens Hvem-serie side om side ved Martin Widmarks Lassemajabøker
og Mats Wahls Kill, ville krevd mye mere diplomati fra vår side både for å
få 8åringene til å vente litt med Wahl og for å få ungdomsskoleeleven til å
stå side om side med 8åringen for å lete etter bøker. 3 åringen ville ikke
ha rukket opp i hylla engang.

Men aldersmerkede serier?
Det sier jeg høyt og tydelig NEI TAKK til! Dette er av to grunner. Jeg
stusser ofte over hva forlagene syns passer for hvem. Og boka mister de
eldre leserne.
Min erfaring er at de gode leserne blant barn og unge strekker seg oppover.
De vil gjerne ha det de som er større enn dem leser, og har ingen problem
med å gå i ungdomshyllene. Går du på ungdomsskolen og hører med til dem som
burde lest til 10-12serien, eller Den svarte lesehesten, som er for 5.-7.
klasse, er det verre. "Jeg er 13, det står på boka at det ikke passer for
meg!" er en kommentar som flere enn meg har hørt.

Når forlagene først aldersmerker i hytt og pine, syns jeg anmelderne i
Barnebokkritikk, bør anmelde aldersmerkingen også. Morten Haugen skrev
nylig om Steffen R. M. Sørums Korsfarerne. Som historisk roman syns jeg den
er glimrende, som lettlestbok for 5.-7klasse, liker jeg den ikke. Den har
vanskelige ord og uttrykk og jeg ville mye heller brukt den opp i mot de
som sliter med å lese på ungdomsskolen!

Hva jeg mener med kanskje? Noen forlag skriver "passer best for deg som er
over x år" Da kommer ikke niåringen hjem med bøker for tenåringer i alle
fall. Eller kanskje "passer for deg som liker grøss og gru" for å sile ut
de sarte?
Forøvrig kan man som foreldre ofte se på layouten til boka hvem den er
beregna for, eller gå og spørre bibliotekaren etter anbefalinger. De fleste
av oss barne- og ungdomsbibliotekarer har lest uendelige mengder med bøker
og vet en hel del om hva som passer for hvem.

Litteraturformidler ved Stavanger bibliotek, Barne- og ungdomsbiblioteket

Siv-Merethe Søbye


------------------------------------------------------------------------



Hei!

Som skolebibliotekar på en barneskole har jeg merket bøkene med fargede
klistremerket (prikker) etter aldersgruppemerkingen til biblioteksentralen. Det
fungerer veldig bra hos oss. Selv om noen elever på lavere trinn gjerne vil lese
bøker som er ment for de eldre, forstår de at om et år eller to kan de lese den
aktuelle boka. Jeg pleier å si til elevene at de kan låne alle bøkene på
folkebiblioteket hvis de absolutt må.

Det positive med denne ordningen er at elevene har noe å strekke seg etter. Når de
kommer i 4. eller 6. klasse kan de låne bøker med henholdsvis blå eller gul prikk.
Hver høst er det derfor spesielt stas for disse lånegruppene å komme på
skolebiblioteket og få tilgang til ny og spennende litteratur.

Jeg har for egen del laget en gruppe som jeg kaller u+. Dette er bøker som egentlig
er mu-bøker, men som de spesielt interesserte leserne på 7. trinn kan låne. Disse
bøkene er også svært populære.

Vennlig hilsen
Gerd Røsvik Hansen
skolebibliotekar Frøysland skole, Mandal


------------------------------------------------------------------------


Kan det være mulig

Kan det være mulig, tenkte jeg, eller er det en artig skrue her ute som
prøver å ironisere over den gammeldagse, kontrollerende bibliotekaren og
pedagogen. Jeg er fremdeles ikke sikker, og jeg ville bli veldig glad hvis
skolebibliotekar Gerd Røsvik Hansen kunne komme med en oppklaring. Slik jeg
forstår det nekter hun barn å låne bøker som i utgangspunktet er beregnet
på elever høyere oppe i trinnene. Nekter hun og elevene bøker som er
bergenet på yngre barn? Hvis jeg har forstått dette riktig, er det i så
tilfelle uhyre interessant. Så forskjellige kan vi være. Når jeg har
bokprat med en klasse er jeg nøye på å presentere bøker fra alle hyllene,
barn, ungdom, billedbøker, fakta og tegneserier, hvis det er en
ungdomsklasse også voksenlitteratur. For meg er det viktig at hver og en
finner en bok som kan øke leselysten. Dette greier jeg selvfølgelig langt
fra aldri. Men jeg vet at enkelte tredjeklassinger elsker å låne bøker om
Tassen, selv om disse bøkene hos oss står på billedbøker for de minste, og
noen tredjeklassinger vil låne Harry Potter.

Jeg kan huske en historie fra min barndom. Søskenbarnet mitt og jeg ville
hjelpe til å vaske opp hjemme hos min bestemor. Det var etter kaffen, og
serviset var skjørt porselen. På eget initiativ satte vi i gang. Det var da
de voksne kom styrtende til og sa at vi ikke fikk lov. Vi fikk ikke lov å
hjelpe til! Da tenkte vi selvfølgelig på vårt trassige vis at da skulle vi
aldri mer hjelpe til. Men er det så urimelig? Og kan det tenkes at unger
som blir nektet å låne den boka de har aller mest lyst på, reagerer på
samme måten. At da skal de iallefall aldri mer låne bøker! Når de endelig
har funnet den sjeldenheten av en bok som faktisk har et fristende omslag,
eller den du har hørt noen snakke om med tindrene øyne, den får du ikke
låne fordi du er åtte år og ikke elleve.

Skolebibliotekarer kjenner forhåpentligvis mange av sine lånere og vet
kanskje av og til at eleven har plukket seg en helt feil bok. Men da er det
mange måter å møte den utfordringen på. Går det an å si at ta med denne
boken i tillegg, den tror jeg er noe for deg, istedenfor å nekte dem å
låne den de selv har plukket ut? Selv jobber jeg på folkebibliotek, og hvis
noen av våre lånere kom til meg for å låne en bok fordi de ikke fikk låne
den på skolebiblioteket, da ville jeg sporenstreks tatt en telefon til
skolebiblioteket og spurt hvilken form for struktur de bedrev.

Tale Østrem
barne- og ungdomsbibliotekar
Randaberg folkebibliotek


------------------------------------------------------------------------


Det viktigste er at det blir lest

Gjennom barnebokkritikken får vi og jeg innblikk i barnebøker som jeg ellers
ikke ville ha sett etter. Som for eksempel Ankomsten. Da vi kjøpte den, var
jeg litt betenkt. Da barnebarnet (nettopp fylt 7, går i første klasse)
hadde ”lest” den sammen med sin mamma (som er en ypperlig formidler – jeg
lyttet til dem da de startet), ga hun den karakteristikken ”No har ho mamma
og æ lest boka æ fikk, og ho va kjempefin”. Det ble jeg også veldig
positivt overrasket over. Boka er så annerledes enn mye/mange av de
”bildene” som omgir de unge jentene. Og blir derfor en desto viktigere motvekt.

Derfor har jeg behov for å takke barnebokkritikk nettopp for at dere tar
fram bøker som går litt utenfor det brede feltet av syns- og moteinntrykk
som også de minste blir utsatt for.

Så ser jeg også at dere har en debatt om aldersangivelse på bøkene. I all
ydmykhet, så forundrer den meg. Jeg har sprenglest hele mitt liv. Lurte
boka med meg under dyna, og slo på lyset etter at det var blitt stille.
Leste guttebøker mer enn jentebøker fordi jeg opplevde guttebøkene mindre
tilgjorte enn jentebøkene. Seinere satte vi ingen grenser for det eget barn
måtte ønske å lese. Det viktigste var at det ble lest. Heldigvis ser det
ut som eget barn følget det samme prinsippet for sitt barn. Ofte imponeres
jeg over hvilken avansert ”leser” (les: lytter – hun er som sagt bare 7) hun
er. Mot slutten av mitt yrkesaktive liv arbeidet jeg som norsklektor i
videregående skole. Også her var det viktigste at det ble lest. Men her
kunne perspektivet for de mest lesesvake være det motsatte enn perspektivet
i debatten jeg leser. Men: Det er et underliggende prinsipp her. Et
prinsipp som er helt ufravikelig. Det er at foreldrene også leser, og at de
leser også den litteraturen som den yngre generasjonen henter fram. Bare da
kan den friheten jeg skriver om, fungere som den skal. Den ”kontrollen” er
et ansvar som ikke skal eller kan bli overført til bibliotekarene. Eller
forlagene.

Igjen: Takk for interessant og mye brukt nettlink, som jeg sender videre og
anbefaler alle som har aktuelle kontakter mht alder.

Vennlig hilsen
Bestemor

  Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
Sidegenerering: 0.019 Sekunder