Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

Innlegg
Av Anne Marit Godal, http://www.lesersoekerbok.no/






Hvordan kan en vurdere om en tekst er enkel?

    Bøker med enkel tekst er tilrettelagt for svake lesere som ikke har kognitive problemer. Det kan være personer med dysleksi, med AD/HD (attention deficit/hyperactivity disorder), språklige minoriteter og leseuvante.

    Lesing er en funksjon av Avkoding x Motivasjon x Forståelse. Lesing forutsetter både at vi kan avkode bokstavene og ordene, mestrer selve leseprosessen, at vi er motivert, og at vi kan få med oss det vi leser. Lesevansker kan henge sammen med en eller flere av disse tre variablene.

    Ofte faller ”enkel tekst” sammen med det forlagene kaller ”lettlest”. Lettlest som tilretteleggingsform har eksistert siden 50-årene. Det Norske Samlaget startet så tidlig som i 1973 med den lettleste Sirius-serien. Nå har de fleste større forlag lettlestserier for barn.Hublot Replica Watches De vurderer selv bøkene som lettleste og markerer dette i bokomtalen og gjerne med logoer. En del studenter på journalistikk, bibliotek- og mediefag eller Institutt for spesialpedagogikk har gått igjennom flere av bøkene og vurderer slett ikke alle som lettleste. Om en del av bøkene kan en si at de ikke er tilrettelagte, bare tilpasset alderstrinnet. Når vi anbefaler bøker, for eksempel i boksok.no, plukker vi ut de bøkene fra lettlest-seriene vi anser best fyller kravene til enkel tekst. Noen ganger tar vi med bøker som ikke helt fyller kravene, fordi vi mener emnet er særlig interessant eller teksten spesielt spennende og motiverende.

    Ingolv Austad (1994) fra Senter for leseforskning i Stavanger bringer inn tre begreper i forbindelse med lettlestbøker i sin artikkel ”Lettlestbøker og lesbarhet”:
      leselighet - om tekst som er visuelt lett tilgjengelig
      lesverdighet - om bøker som vekker leserens interesse og motivasjon og
      lesbarhet - som har med språklige forhold i teksten å gjøre.


    Leselighet

    Typografisk tilgjengelighet: For å hjelpe på avkoding/leselighet må selve teksten være tilgjengelig.

    Bøker med enkel tekst har forholdsvis store typer, god linjeavstand, ikke for lange linjer, flere illustrasjoner og en luftig og leservennlig layout. En svak leser må ofte konsentrere seg slik om hvert ord at han mister oversikten over hvor han er i teksten. Ved en rett høyremarg har du få holdepunkter, derfor anbefaler vi en taggete høyremarg. Innrykk i venstremargen vil også hjelpe. Dette er det enighet om.

    Linjedeling er et omstridt tema. Skal vi dele midt i et setningsledd, eller skal vi fullføre et setningsledd før vi går over til ny linje? Det er ikke noe entydig svar, men det er grunn til å tro at det første alternativet, midt i et setningsledd, kan være bra for eksempel for dyslektikere. De ”dras” videre. For andre grupper, for eksempel minoritetsspråklige, kan det være en hjelp for forståelsen av teksten når setningsleddet ikke brytes midt i en linje. Uansett hvem vi skriver for må vi passe på at vi ikke deler setningsleddene slik at det gjør teksten vanskeligere å forstå.

    Å la setninger fortsette på neste side eller, enda verre, neste oppslag, er unødvendig kompliserende for alle uvante eller svake lesere. Når teksten skal settes, er dette en av de viktigste tingene å få til. (Se også Utforming av bøkene under.)

    Hyppige avsnitt gjør teksten innbydende for en som strever med å lese. Men avsnittene bør ikke bli for regelmessige. Da kan leseren få assosiasjoner til dikt og salmevers – eller verre: bøker som ser så ”lettleste” ut at leserne ikke liker å bli sett med den.

    Lesverdighet

    De som trenger enkel tekst, trenger ikke enkelt innhold med mindre de skulle ha andre problemer, men det er gunstig at bøkene ikke er så tykke at de tar motet fra en som leser langsomt. Motivasjon er like viktig som evnen til å avkode. Derfor må teksten engasjere. Den bør være velskrevet. En som leser dårlig, blir ikke inspirert av en likegyldig tekst. Harry Potter-serien har vist hva barn kan mestre når de finner en bok som ”treffer”. Det er ikke alle som kan bli gode lesere, men de fleste kan bli bedre. Logopeder har de utroligste historier om hvilke bøker som har vært skjellsettende i undervisningen av mennesker med dysleksi. Det gjelder å treffe behov eller interesser for å få opp motivasjonen.

    Lesbarhet

    I bøker med enkel tekst bør språket være gjennomarbeidet og gjennomtenkt. Lange og kronglete setninger og unødvendig bruk av vanskelige ord skal ikke stå mellom boken og leseren. Vanskelige grammatiske konstruksjoner og innskutte bisetninger er ikke direkte leservennlige. Korte setninger er bra, men det er ikke alle som behersker kunsten å bruke dem. Det kan lett bli ”subjekt, predikat og objekt…” eller en overvekt av ufullstendige setninger.

    Ord med konsonantopphopninger er en bøyg for mange: skjul, skjørt, skrekk, sprengstoff, skriftspråk, skjønnskrift, bomullsskjorte…

    En bør også prøve å unngå mange lange ord. Noen mener en helst skal holde seg til ord på syv bokstaver eller mindre. Nå er det mange med dysleksi som ikke har så store vanskeligheter med lange ord, det er småordene og forveksling av d-b-p… som er det største problemet.

    Når det gjelder de lange ordene kan en ty til bindestrek – den omstridte bindestreken! I perioder har vi hatt tilrettelagte bøker med den ene bindestreken etter den andre som har ropt ut at her er det en spesiell bok. Det hjelper ikke om det er en støtte i lesingen hvis ungdommene ikke vil ta i boken. Det er også omdiskutert i hvilken grad de er en hjelp.

    Hvis vi skal ha bindestrek i ordene ovenfor, kan det brukes i ord som skjønn-skrift og skrift-språk hvor vi får konsonantopphopninger. Bomullsskjorte bør omskrives til skjorte av bomull, siden en ikke bør dele et ord etter en fuge-s. Det er ikke alltid så mye som skal til. Slike enkle omskrivninger kan gjøre mye med en tekst. Bindestreker er en skjønnssak – men gjør bevisste valg. Vi anbefaler ikke bomulls skjorte!

    Det er en annen måte å hjelpe til med lesingen av lange ord: Hvis du gjentar et langt ord litt senere i samme tekst, kan leseren se om hun eller han foretok en kvalifisert gjetning første gang. Var det riktig, er ordet på vei til å bli et ordbilde. Denne gjentagelsen kan kanskje gjøres ved at en forklarer ordet.

    Korte ord er ikke så enkle som vi tror for flere av dem som har dysleksi. Som nevnt har de problemer med å skille mellom en del bokstaver. Mange løser dette ved å sløyfe mange av de små ordene. Her er vi ute på farlige veier. Tekstbindingen, det som gjør at vi forstår at vi leser en sammenhengende tekst, kan forsvinne – og ofte forsvinner spensten i språket samtidig. Det er trening som gjelder, og heldigvis blir skolen stadig flinkere til å hjelpe, blant annet med ulike treningsprogram, ikke minst på data. Dessuten er korte ord ikke alltid enkle. Skjørt, skrall, terskel og andre korte ord med mange konsonanter kan være strevsomme for mange lesere.

    Den som skriver for svake lesere bør også være oppmerksomme på at de strever slik med å lese ordene at de ofte ikke legger merke til spørsmålstegn, utropstegn og anførselstegn.

    Utforming av bøkene

    Utforming av bøkene er alfa og omega når det gjelder tilgjengelighet. Dette er den store utfordringen for forleggerne når det gjelder utgivelser av tilrettelagt litteratur. Det dreier seg om å oppnå mest mulig av det som Ingolv Austad fra Senter for leseforskning i Stavanger kaller leselighet, det vil si hva det er som gjør en tekst visuelt lett tilgjengelig. Mye av det vi skriver her gjelder alle typer bøker. Det skal gode grunner til å sette en bok med 8 punkters skrift. Mange flere bøker kunne bli tilgjengelige om forlagene generelt kunne gå litt opp på punktstørrelse og linjeavstand eller unngå uheldig mørkt raster som bakgrunn for teksten.

    Det er fristende for en forlegger å spare papir når prisene på papir er høye, men det skremmer mange lesere, ikke bare dem med lesevansker. De som trenger tilrettelagt litteratur, trenger innbydende og solide bøker mer enn noen. Det er gjennom kvalitet vi øker muligheten til å nå ulike lesere med de tilrettelagte utgivelsene.

    Skrifttyper
    Kursiv er generelt vanskelig å lese, bruk fete typer i stedet hvis noe skal markeres. (Rise: Valg av skrift og barns leseferdighet, 1998)

    Det er vanskelig å si noe generelt om hvilke skrifttyper som er best å lese. Noen undersøkelser viser simpelthen at vi leser best den skrifttypen vi er mest vant til. For mange av oss vil det si antikva, som er svært vanlig i norske bøker. Antikva er en fellesbetegnelse for alle skriftsnitt som har seriffer, små fot- og eller toppstreker på hver bokstav. Seriffene påvirker lesehastigheten positivt. Det er også logisk at en god antikvaskrift er bra fordi den peker langs grunnlinjen i leseretningen.

    Når det gjelder mennesker med synsproblemer, foretrekker de som regel grotesk. Det er fellesbetegnelsen på skriftsnitt hvor bokstavene mangler seriffer og strekene er like tykke i alle retninger. Det er antakelig jevnheten på strekene som gjør det enklere å lese når du ser dårlig. Vi tror også at det er en god skrift for dem som strever med å lese fordi ordene skiller seg så klart fra hverandre. Det er en vanlig plakatskrift fordi typene er lette å lese på avstand.

    I de senere årene har en skrifttype utviklet i England, Sassoon Primary, vært vurdert spesielt i forhold til begynnerlesing. Det er typer som ligger ganske nær opp til formskrift, og er utviklet på basis av hva barna selv foretrekker å lese. Den burde være interessant for forlag som arbeider med barnebøker eller begynnerbøker i lesning.

    Størrelse
    Det er ikke bare skriftsnittet som avgjør om en tekst er lettlest, størrelsen er like viktig. Blindeforbundene i Norge og England hevder at 12 punkter bør være minimumsstandard i vanlig tekst for alle, da er den også lesbar for ganske mange synshemmede. Noen av bøkene som er tilrettelagt for utviklingshemmede er satt med 14 punkter.

    Blir typene for store, er det vanskelig å overblikke linjene. Anette Diesen anbefaler linjelengde på 11 cm . Lengre rader gjør linjeskiftet vanskelig for leseren fordi det blir så langt tilbake til begynnelsen av neste linje.

    Rom
    Linjeavstanden kan være avgjørende. Det er ikke så mange bøker som sier noe om typografi på kolofonsiden, men der de har det med, nevnes gjerne både punktstørrelse og linjeavstand (kegel). Liv Riktor Lykkenborgs bok Svein rømmer er for eksempel satt med 14/18 Egyptienne Seriffa, 14 punkts skriftstørrelse og 18 punkts linjeavstand (ett punkt = 0,353 mm). Valget var resultat av en omfattende utprøving.

    Andre hensyn er ordavstand; det bør ikke være unødvendig lang avstand mellom ordene, da kan du miste flyten i lesingen. Bokstavene bør stå ganske nær hverandre slik at hvert ord blir en enhet. Denne ”knipingen” må gjøres individuelt etter skriftsnitt og punktstørrelse.

    Papir
    Det er mange hensyn å ta når man skal velge papir: overflate, tykkelse, gjennomskinnlighet, farge, pris, vekt… Papirkvalitet har aller mest å si for synshemmede, men det som er bra for dem, vil være bra for andre også.

    Mange synshemmede har lysømfintlige øyne, det er derfor best med matt papir. Ugjennomskinneligheten, eller opasiteten, bør være høy. Det er svært uheldig for alle lesere om teksten på baksiden av arket skinner igjennom.

    Illlustrasjoner kommer best frem om papiret er litt blankt, men kvaliteten blir som regel god nok også på matt papir.

    Når det gjelder lesere som har ufrivillige bevegelser eller problemer med finmotorikken, bør en velge kraftig papir og en solid innbinding.

    Farge/bakgrunn
    Hvitt papir med sort tekst er best når det gjelder lesehastighet, så kommer grønt på hvitt, blått på hvitt og svart på gult. Svakt gult eller svakt grått papir kan brukes men bare med svart tekst. Også hvis en ønsker å variere bakgrunnsfarge for å markere billedtekster, margtekster, kapitteloverskrifter m.m., bør en ta slike hensyn.

    Layout
    Tilrettelagte tekster dreier seg ofte om korte linjer og hyppige avsnitt.

    10- 12 cm er en god linjelengde, og det betyr at vi ofte må dele midt i en setning. Spørsmålet om hvor en skal dele setningene, er omdiskutert. Mange mener du skal dele midt i et setningsledd for å ”dra” leseren videre. Når det gjelder mennesker med kognitive vansker, mener man at det letter forståelsen om setningsleddet fullføres på samme linje. Når det gjelder etniske minoriteter, kan det bli vanskelig å få sammenheng i teksten hvis vi for eksempel deler opp faste uttrykk.

    Det er svært uheldig om en deler en setning slik at den fortsetter på neste side, eller enda verre, neste oppslag. Den som strever med å lese, trenger et pusterom nederst på hver side.

    Avsnitter er med på å lette lesingen fordi det gir mulighet til å hvile seg fra lesingen. En rundspørring blant ungdom med dysleksi viste at flere av dem reagerte på de korte avsnittene. Det gav assosiasjoner til dikt hos noen, og andre mente de skilte seg så mye fra andre bøker at de ikke ville bli sett lesende i en slik bok. Hvis formatet var ”tøft”, kunne de lettere akseptere en slik utforming. Her må en prøve seg frem og balansere mellom ulike hensyn.

    Som nevnt er det en fordel med taggete marg. For mange lesere er det helt nødvendig, de trenger hjelp til å orientere seg i teksten, finne igjen hvor de var når de stoppet opp. Det beste er om det er høyremargen som er taggete, men det hjelper også med innrykk ved begynnelsen av hvert avsnitt.

    Det er også en fordel å holde seg til én spalte med mindre boken har et liggende format så avstanden mellom spaltene blir ganske stor og muligheten for innrykk er til stede. Med to spalter følger ofte mange bindestreker. Som nevnt tidligere er bindestreken et dårlig virkemiddel i de fleste sammenhenger. Blant annet er det uheldig at etniske minoriteter kopierer den i sine tekster. Mer enn to spalter blir for uoversiktlig.

    Et annet spørsmål gjelder overskriftsgrader, margtekster, billedtekster, skifte i skriftstørrelse, bakgrunnsfarger, ”bokser” med tilleggsstoff, stjerne som viser til ordforklaringer nederst på siden osv. Dette vil særlig være aktuelt i faglitteratur. Undersøkelser viser at mange av disse effektene er helt bortkastet på den som har lesevansker, det forvirrer mer enn det hjelper. Hvis ikke illustrasjonen står på en egen side, leser de ofte billedteksten som en del av den vanlige teksten. Ordforklaringer bør legges inn i teksten hvis den skal bli lest. En farget boks med tilleggsstoff vil ofte være mindre lesbar pga. dårlig kontrast. Slike ekstra effekter burde være gjenstand for utprøving og nøye overveielse under arbeidet med boken.

    Når det gjelder layout og illustrasjoner, må en først ta stilling til i hvilken grad det skal være illustrasjoner. Vi ser på den ene siden at romaner for voksne ikke pleier å være illustrerte. På den annen side lever vi i et billedsamfunn, og bør kunne ha flere illustrasjoner i romaner for voksne enn vi har nå. Det er et ønske om illustrasjoner for å lette lesningen både for mennesker fra språklige minoriteter og for dyslektikere. Det blir en balansegang.

    Disse illustrasjonene bør ikke være bare til pynt, men de kan være noe å hvile seg i, en støtte for leseren. De må ikke motsi teksten på noen måte. Om de avspeiler og utdyper stemningen kan de tilføre boken noe vesentlig, ikke minst kan de bidra til å høyne bokens kunstneriske kvalitet. Jeg tror at en roman som er illustrert, vil få en større gruppe ”selvlesere” enn én med ren tekst.

    Plasseringen av illustrasjonene er viktig. De som er rent forklarende, bør stå der de hører hjemme i teksten. De som skal høyne bokens kunstneriske kvalitet og tiltrekke nye lesere, kan stå som en gulrot, eller som en belønning, når et kapittel eller avsnitt er ferdiglest.

    Merking
    Merking – ikke-merking har alltid vært et spørsmål både når det gjelder tilrettelagt skjønnlitteratur, faktalitteratur og tilrettelagte lærebøker. Skal det stå at boken er for en bestemt målgruppe? Skal det stå klassetrinn? Skal det stå hvem som har støttet utgivelsen? Alle instanser som gir økonomisk støtte vil gjerne det skal nevnes på kolofonside eller bakside. En viss pekepinn om alder er ofte både ønskelig og nødvendig. Utviklingen har uansett gått mot en mer diskret merking i løpet av de senere årene. Leser søker bok krever at bøkene vi støtter merkes med logoen vår. Det dreier seg om en kvalitetsgaranti.

    Når det gjelder merking med målgruppe eller ikke, kan det være mer problematisk. Vi er vant til at baksiden på bøkene gir en pekepinn om hvilken leser den henvender seg til. Samtidig er det viktig at de tilrettelagte bøkene finner så mange lesere som mulig. Både heftet som vi snart utgir og i katalogene våre har vi i Leser søker bok prøvd å bruke inkluderende betegnelser som peker mer mot tilretteleggingsformer som ”enkel tekst” eller enkelt innhold” enn mot en eventuell nedsatt funksjonsevne. Vi vil gjerne at forlagene som får støtte fra oss skal ha et bevisst forhold til dette spørsmålet når de lager baksidetekster og omtaler bøkene.

    Lettlest?

    Norske forlag bruker begrepet ”lettlest” for å betegne bøker som er enklere å lese enn det som er vanlig for målgruppen. Mange bruker det også om barnebøker for nye lesere, og til dels om lett fordøyelig trivial-litteratur. Bøker tilrettelagt for utviklingshemmede er også blitt kalt ”lettleste”. ”Lettlest” er med andre ord et temmelig upresist begrep. Begrepet ”lettlest” er heller ikke dekkende for alle måter vi kan gjøre bøker tilgjengelige på. Mer polemisk kan man si at en lettlest bok ikke er lettlest for alle. Den skal for så vidt heller ikke være lettlest for den det er skrevet for. Den skal bare være tilgjengelig.

    Bøker kan være tilrettelagt på mange måter, og Leser søker bok har valgt å bruke følgende kategorier:
      enkel tekst
      enkelt innhold
      lyd
      bilder
      punktskrift og følebilder
      storskrift
      tegnspråk og tegnspråkillustrasjoner
      Bliss og pictogram


    Jeg håper dette er til hjelp for vurderingen av den enkelte bok. Leser søker bok skal også ha et kurs om dette utpå vårparten. Vi gir ut en håndbok i trykk og på nettsidene våre om noen måender. Boksok.no er nettsiden med alle tilrettelagde bøker – blant annet bøker med enkel tekst. På Boksok.no har vi lagt inn en del bøker fra lettlestseriene etter å ha vurdert om de faktisk er lette å lese for alders-/målgruppa – dvs: om boka er lett å lese, legger vi den inn på Boksok.no.

  Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
Sidegenerering: 0.019 Sekunder