Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

   Utskriftsformat  Utskriftsformat     Send til en venn  Send til en venn

Nationaltheatret: Forvandlingen


Gísli Örn Gardarsson: Forvandlingen

Regi og bearbeidelse: Gísli Örn Gardarsson
Musikk og sangtekster: Nick Cave og Warren Ellis
Skuespillere: Gísli Örn Gardarsson, Ingvald E. Sigurdsson, Gisken Armand, Ine Jansen og Christian Skolmen
Scenografi: Björkur Jonsson
Kostymedesign: Brenda Murphy
Lysdesign: Björn Helgason

Anmeldt av Mariken Lauvstad


KRAFTFULL KAFKA watchesman.net

I Gísli Örn Gardarssons regi har Kafkas dystre novelle Forvandlingen blitt en helstøpt og underholdende forestilling. Den er ikke produsert med ungdom som målgruppe, men både tema og den visuelle og fysisk dynamiske formen er som skapt for et ungdomspublikum.


Et stjernelag
Britiske David Farr og den islandske regissør og skuespiller Gísli Örn Gardarsson har sammen utarbeidet en teaterversjon av Frans Kafkas novelle Forvandlingen fra 1912. Forestillingen har siden urpremieren i 2006 hatt massiv suksess, og allerede gått for fulle hus i England, USA, Australia, Korea, Sverige og på Island. Nå er Forvandlingen klar for Norge, med både norske og islandske skuespillere i besetningen.

Forvandlingen kretser rundt familien Samsa, som lever en rutinepreget og søvnig tilværelse, men en dag blir alt dette snudd på hodet. Sønnen Gregor våkner nemlig opp en morgen og er forvandlet til et digert insekt. Familien reagerer med brutal avsky. Gregor, som har vært familiens forsørger, blir plutselig deres skam. Litt etter litt mister Gregor sin menneskelighet og grepet om virkeligheten. Resten av familien fornekter ham og lever videre som før, mens de forsøker å beholde fasaden ved å la Gregor leve innelåst på rommet sitt.

Tyngdekraftsillusjon
Forestillingens åpningsscene er en langsom, stilisert koreografi. Vi ser Gregors søster Grete og herr og fru Samsa i et tablå hvor de er midt i morgenrutinene, og inntar sin frokost med en livløshet og stivhet som om de var mekaniske dukker. Estetikken fører oss til Øst-Europa på begynnelsen av 1900-tallet. Både kostymer og interiør er i jordfarger, og en anelse fattigslig. Scenografien viser en leilighet i to etasjer bygget med samme prinsipp som et dukkehus, altså som om noen har skåret et tverrsnitt av leiligheten som gir publikum fullt innsyn i hva som utspiller seg der inne. Første etasje viser et sparsommelig utstyrt hverdagsrom. En trapp opp til andre etasje på venstre side av scenen leder til Gregors rom. Her har scenograf og regissør gjort et vellykket og originalt grep, nemlig valgt å la Gregors rom ha sin egen tyngdekraftslov. Rommets bakvegg fungerer som gulv; seng, stol, stålampe og planter er festet til veggen slik at publikum får en illusjon av å se rommet ovenfra. Dette gir Örn Gardarsson klare fysiske begrensninger å jobbe ut fra i sin rolle som Gregor, men også stor frihet når han skal bevege seg som et insekt. I stykket veksles fokuset mellom fysiske sekvenser på Gregors rom, og naturalistiske scener som utspiller seg mellom de øvrige familiemedlemmene, som fulle av skam og forakt forsøker å legge ulike strategier for hvordan de skal håndtere Gregors forvandling.

Musikken, komponert av Nick Cave (som for øvrig debuterte som teaterkomponist med denne forestillingen), er mørk, melankolsk pop med nydelige temaer som repeteres nesten til det messende. Den utgjør et stemningsfullt auditivt bakgrunnsteppe til det som utspiller seg på scenen.

Kafka light
Jeg ble overrasket over lettheten og komikken i Forvandlingen. Kafkas originale novelle er riktignok absurd, men den gjennomgående dysterheten og klaustrofobien fra novellen er i denne iscenesettelsen lettet av både rappe, humoristisk replikkvekslinger og et visuelt og fysisk uttrykk som gjør forestillingen kraftfull og dynamisk.



Stykket er på ingen måte storslått. Det er for eksempel ingen større sceneskift i den nitti minutter lange forestillingen, men stadige forandringer som rene fysiske sekvenser, endringer i lysdesign, stor utnyttelse av de mulighetene scenografien legger opp til, god dramaturgi og gjennomgående godt spill, gjør Forvandlingen til et stykke helt uten dødpunkter.

Kafka til kidsa!
For den voksne publikummer er Forvandlingen ganske enkelt en helstøpt og underholdende forestilling. Den blir aldri tung, men den er heller ikke overflatisk. Som et stykke for ungdom er forestillingen noe av det beste undertegnede har sett. Den favner sentrale temaer i ungdommers liv, som fremmedgjorthet, fornektelse, sosial status, frykten for det som er annerledes og frykten for å skille seg ut. Alt blir behandlet med stor klokskap og følsomhet. Det at Gregor plutselig har blitt en insekt, er en metafor som åpner for flere tolkninger. For en tenåringspublikummer kan Gregors fysiske forvandling symbolisere selve pubertetens metamorfose. Gregors kamp for å bli sett og forstått av sine nærmeste er både overdrevet, absurd, vakker, bedrøvelig og lett gjenkjennelig på samme tid. Men ikke på noe tidspunkt dikterer teksten eller bildene hva publikum skal føle. Ingenting er overtydelig.

Stykket fungerer glimrende for skoleklasser både på ungdomstrinn og videregående trinn. Å linke teaterbesøket opp mot undervisning om Kafka, er selvfølgelig det ideelle i skolesammenheng. At novellen stykket bygger på, sies å ha selvbiografiske elementer, kan nok vekke elevenes nysgjerrighet overfor en forfatter som ellers kan virke tung og vanskelig tilgjengelig. Eget undervisningsmateriell er å finne på hjemmesidene www.thebugforlearning.com.

David Farr og Gísli Örn Gardarsson har tatt seg flere friheter i bearbeidelsen av Kafkas novelle. Tre leieboere har blitt til én, noe av historien er utelatt. Men essensen er godt tatt vare på. Gregor blir gradvis mindre og mindre menneske jo mindre han blir behandlet som et.

Gísli Örn Gardarsson briljerer
Her er mange sterke rolleprestasjoner. Gisken Armand har en nærmest burlesk framstilling av den ærgjerrige Fru Samsa, som stadig avslører sin egen falske beskjedenhet når hun later som om hun setter andre først, men likevel ikke klarer å begrense seg og trenger seg fremst uansett. Christian Skolmen gjør også en sterk prestasjon i rollen som den galante og selvgode leietakeren Fischer. Hans inntreden i den inntektsdesperate familien Samsa utgjør et komisk høydepunkt, men ender i uunngåelig katastrofe.

Likevel: Det er Gísli Örn Gardarssonsom bærer forestillingen. Han leverer glimrende i rollen som Gregor, og formidler en sårbarhet som hele tiden skinner gjennom. I tillegg er han fysisk sterk og smidig. Gregor har virkelig blitt forvandlet til et forvokst, kravlende insekt der han kryper langs vegger og tak som om han hadde sugekopper på hender og føtter. Dette er dynamisk fysisk teater på et nivå jeg mange ganger har savnet på norske teaterscener.

Kunstighet i tekstavlevering
Den eneste innvending jeg har til stykket, er at skuespillerne, både de islandske og norske, til tider snakker med et utpreget teatralt tonefall som virker litt kunstig og passé. De islandske skuespillerne er unnskyldt, de har bemerkelsesverdig god uttale, men de norske har en noe ujevn avlevering av tekst. Hvis dette er et bevisst virkemiddel for å følge opp den lett karikerte spillestilen, er det lite vellykket. Problemet kan også være en naturlig konsekvens av at en islandsk instruktør har regissert norske skuespillere, altså en situasjon hvor regissøren rett og slett ikke har hatt forutsetninger for å fange opp detaljer i tonefall. I de fleste stykker ville dette vært katastrofalt, men Forvandlingen tåler svikten likevel fordi tyngden i forestillingen ligger i det visuelle og fysiske uttrykket.

Favner bredt, men beholder dybden
Forvandlingen er en forestilling som favner et bredt publikum, både unge og gamle, uten å være overflatisk eller plump. Med fare for å lefle med klisjeer, tror jeg Kafkas Forvandlingen sier noe universelt om det å være menneske, som Örn Gardarsson lykkes i å formidle videre med sin helt egen signatur. Selv så jeg forestillingen med en gruppe tretten til femten år gamle teaterelever. Da jeg etterpå spurte hva de syntes, var det ei jente som sa: ”Jeg synes det var så fint at vi kunne velge litt selv hva ting betydde!”. De hadde mange meninger og assosiasjoner, og startet straks å diskutere seg imellom. Det var liten tvil om at de var berørt. Nei, kom deg på Nationaltheatret, og dra med deg så mange halvt protesterende tenåringer du overhodet klarer!

Om Mariken Lauvstad



 
  Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
Sidegenerering: 0.020 Sekunder