Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

   Utskriftsformat  Utskriftsformat     Send til en venn  Send til en venn

Er det en bok?


ER DET EN BOK?


Av Linn T. Sunne

Forlagene satser på barnebøker – som apper. Er det en trussel mot papirboka?



Elektroniske bøker
Hva er en bok? De fleste av oss vil nok forbinde boka med papir, men her foregår en utvikling i disse dager. Stadig flere av oss leser elektronisk,Breitling Replica Watches og dagens barn har lest skrift og bilder på skjerm fra de var små.

En kort begrepsavklaring er nødvendig. En elektronisk bok eller e-bok er en bok i elektronisk format. Den er altså en datafil som kan leses i et medium, for eksempel et lesebrett, en smarttelefon, pc, iPad, iPhone. E-boka krever også programvare som kan lese datafila. Slik situasjonen er nå, konkurrerer flere ulike programvareløsninger mot hverandre.

Mens e-bøker for voksne stort sett består av tekst som man manøvrerer i, skiller e-bøker for barn seg ut med å ha en mye større grad av interaktivitet. E-bøker for barn kommer stort sett i form av apper. En app eller en applikasjon er et mindre dataprogram som hjelper folk å utføre en bestemt aktivitet. I denne artikkelen kommer jeg til å ta for meg barnebok-apper.

Konkurrent eller venn?
Om en app er en bok? Det kan den være, men ikke nødvendigvis. De norske barnebokappene som selges er i hovedsak basert på barnebøker som opprinnelig har kommet i papirversjon. De har oftest klare narrative strukturer og store likheter med papirbok og lydbok. Da er appen bare et annet medium å formidle historien i. I prinsippet kan vi si det samme om film, som vi regner som en selvstendig kunstform.

Andre apper er mer i grenseland til spill. Interaktiviteten kan gå på å finne elementer i illustrasjonen, sortere, løse enkle oppgaver. Appene er også multimediale og kan inneholde bilder, tekst, musikk, opplesing og animasjoner. Interaktiviteten gjør at barna selv blir mer aktive enn når de ser på tv eller film, men fleksibiliteten er ikke så stor som når man leser en bok sammen.

Som litteraturformidler er jeg svært opptatt av leselyst. Er barnebokappene en konkurrent eller et supplement til boka? Fremmer eller dreper de leselyst?

Jeg tror ikke vi skal være så redde for at appene ikke er like den tradisjonelle papirboka. Appene selger bra, men det fortsetter også papirbøker å gjøre. Det er ikke gitt at lesing på papir har større verdi enn skjermlesing. Lesestimulering og leselyst kan blomstre begge steder, det sentrale er at det er et innhold å formidle.

Som forfatter jeg imidlertid opptatt av å få skikkelig betalt for jobben jeg gjør med å utvikle og skrive en historie. En app koster i dag betydelig mindre enn en papirbok. Jeg ser også nye muligheter for å nå flere lesere og samarbeide med nye yrkesgrupper.

Barnet sysselsetter seg selv
En barnebokapp er ikke et entydig begrep. Som tidligere nevnt kan de inneholde ulike grader av interaktivitet, og bruken vil også være ulik. Noen av appene vil være fine å lese sammen, som en tradisjonell bildebok. Dette foreslår noen av utgiverne. Løsningen gir også mulighet til å skru av lyden.

De fleste appene beregnet på barn er likevel tydelig beregnet på at barnet skal mestre dem alene. Brukergrensesnittet er intuitivt, og barn er sjelden redde for å trykke feil. Appene er enkle i bruk, barna sysselsetter seg selv. Det passer perfekt inn i vårt moderne, travle tid. Barna kan underholde seg selv og lese bøker mens vi transporterer dem, mens vi lager middag, mens vi voksne er opptatt med andre ting. Appene er ikke dyre, og Norge er godt dekket med apparatene som trengs for å bruke dem. Bøkene tar ikke stor fysisk plass, og man kan handle dem hjemmefra. Det er ikke uten grunn at norske forlag, med Gyldendal i spissen, satser på å utvikle stadig flere apper. Det er et marked, og det er i vekst.

Appene har et stort potensial, og det blir spennende å se i hvilken retning de går. Foreløpig er det de minste barna det har vært satset mest på. Jeg håper at også de eldre barna vil få mer å velge i framover.



Noen eksempler
Appen «Kubbe rydder opp» markedsføres av forlaget som en «interaktiv lekebok». Innholdsmessig har den lite til felles med de to bildebøkene om Kubbe. Rammefortellingen er minimal, Kubbe skal legge seg, men rommet hans er forferdelig rotete. I det rotete rommet skjermbildet viser er det flere fargerike lekekasser barnet kan trykke på. Da blir det brakt videre til et nytt skjermbilde der ulike ord, begreper, former og lyder skal sorteres sammen med Kubbe. Når alle seks kasser er ryddet ferdig, er også spillet ferdig, Kubbe takker for hjelpen og legger seg.

Kubbe er gjennomgangsfiguren, og Åshild Kanstad Johnsens illustrasjoner er svært gjenkjennbare for dem som har lest Kubbe-bøkene. Appen fungerer som et frittstående spill, men også en døråpner til bøkene. Det er ikke en konkurrent, men et supplement.

Alvin Pang og en søster for mye av Endre Lund Eriksen og Olve Askim er også utgitt som app. Før man setter i gang boka kan man skru av eller på lyden og justere lysstyrken. Man blar med en intuitiv blabevegelse, og hvert skjermbilde tilsvarer en side i bildeboka. Har man på lyden, får man teksten opplest. Enkelte av skjermbildene har enkle animasjoner. Bildeboka og appen har samme innhold, men presenteres i ulike medier. Appen kan i tillegg by på animasjoner og opplesing, og er i så måte mer selvdrevet enn boka.

Samme prinsipp gjelder for appen «Garmanns sommer», bygget på bildeboka av Stian Hole. Her kan teksten vises og skjules, og det er en bla fort-funksjon, som ikke oppleves som spesielt nyttig. Her tilsvarer hvert oppslag i boka et skjermbilde, og alle har lydeffekter som liger bak oppleserstemmen. Nesten alle skjermbildene har animasjoner som er ganske enkle: stigende bobler i et glass, et insekt som piler over skjermen, tanter som tripper av gårde. Her er potensialet i mediet utnyttet noe mer, men begge disse appene er direkte konkurrenter til papirboka. Her vil man velge enten den ene eller den andre.

Noen tendenser viser seg i norske barnebokapper: Forlagene satser på dem, og de holder jevnt høy kvalitet når det gjelder innlesere, illustrasjoner og tekst. Appene for de minste har høyest grad av interaktivitet, men her har de norske appene mye å gå på. Det nye mediet har enda større potensial enn det vi hittil har sett.

As the titanium within the watches make sure they are incredibly solid and sturdy, they're remarkably lightweight and range in dimensions and elegance greatly. Franck Muller Replica Watches specified for to become practical and sturdy, but although a few of the men's models include chronographs. Date functions and combination hour markers, which makes them a popular Replica Watches. The men's line is commonly large and bold. The majority of the men's models include a round dial. You will find some that include a simple, minimalist dial along with a more elegant, distinguished look.

Hvem skal bedømme?
Det er kvalitetsforskjeller på barnebokappene på markedet. Det er fremdeles et åpent spørsmål hvem som er best kvalifisert til å bedømme kvaliteten på apper. Barnebokanmeldere har tradisjonelt konsentrert seg om tekst, spillanmelderehar best greie på hva som fungerer i dataspill. Barnebokapper har elementer fra begge, og i ganske ulik grad. Jeg har prøvd meg på å anmelde apper, og merker at den tradisjonelle kunnskapen og språket ikke strekker helt til. Er skjermbildet en illustrasjon eller er det et brett? Feltet er fremdeles nytt.

Det er i første rekke et tema for oss voksne som skal forholde oss til appene på en eller annen måte. Som foreldre, pedagoger eller kritikere er vi både nysgjerrige, skeptiske, begeistrede og usikre. Vi nærmer oss et nytt felt, mens brukerne er lite opptatt av kategorisering.

Nettkidsa
Dagens småbarn har vokst opp med nettbrett og hilser nye apper på iPaden velkommen uansett hva vi vil kalle dem. Appene er et nytt medium og lar seg ikke kategorisere utelukkende som bok eller spill – selv om de kan være begge deler. I hvilken retning utviklingen går, avhenger av hva markedet etterspør, og jeg tror vi vil se en stadig større grad av interaktivitet i de norske barnebok-appene. Det er det som er det nye mediets fortrinn – muligheten for selv små barn til å være aktive på en enkel, selvdreven måte. Det kunstneriske og pedagogiske potensialet er stort!

Vi kommer fremdeles til å tilby barna våre papirbøker i overskuelig framtid. Papirboka har sine fordeler og ulemper, på samme måte som elektroniske bøker har det. Vi voksne må fortsatt forlange og diskutere kvalitet i produktene barn tilbys.

Kilder:
http://nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.8036281
http://www.aftenposten.no/kultur/Salget-av-digitalboker-for-barn-eksploderer-6772059.html
http://no.wikipedia.org/wiki/E-bok
http://inemarit.wordpress.com/
http://www.aftenposten.no/kultur/Kamp-om-barnebokens-sjel-6792268.html
http://www.klikk.no/foreldre/article751289.ece
www.aschehoug.no
www.gyldendal.no

intervju med Harald Fougner i Gyldendal

Om Linn T. Sunne



 
  Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
Sidegenerering: 0.020 Sekunder