Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

   Utskriftsformat  Utskriftsformat     Send til en venn  Send til en venn

Fag- og forskningslitteratur: Kartet og terrenget

Jon Ewo og Kari Sverdrup (red.)
Kartet og terrenget. Linjer og dykk i barne- og ungdomslitteraturen.
182 sider
Omnipax 2006

Stort kart - liten målestokk

Av Nina Med
masterstudent ved Universitetet i Oslo


Det går noen år mellom hver fagbokutgivelse om barne- og ungdomslitteratur i Norge – hvis man ser bort fra Barnebokinstituttets ”Årboka”. Derfor blandes forventningene med takknemlighet når det utgis nye slike. Endelig kommer det en akademisk oppdatering, et faglig metaperspektiv! Og fordi det går såpass lang tid mellom hver nye fagbok, blir disse bøkene ufrivillig symptomatiske for feltets allmenntilstand. Kjedelig fagbok? Kjedelig felt. Spennende fagbok? Spennende felt. Neppe hadde vi konkludert en lignende dom over voksen-litteraturen, hvor det utgis titalls nye fagbøker i året som kan bevitne om status quo.

Ambisiøse redaktører
Jon Ewo og Kari Sverdrup er derfor redaktører for en viktig bok når de nå utgir Kartet og terrenget – linjer og dykk i barne- og ungdomslitteraturen, og har 28 (!) medforfattere, både kritikere, forfattere, redaktører og oversettere, med på laget. Metaforer rundt kart, landskap og orientering er gjentagende elementer, og skal jeg dra metaforen videre kan det sies at landskapet som skisseres er uoversiktlig og kaotisk men spennende. Dessverre lider den under at de to kartografene prøver å tegne opp et verdensatlas, mens jeg etter endt lesning heller savner et detaljert bydelskart.

Jeg skal prøve å stoppe kartligningene der. Redaktørene presenterer i forordet et ambisiøst mål. De vil ”gi et bilde av tenkningen bak det som utgis for barn og ungdom i dag, og kanskje også et glimt av i hvilken retning denne litteraturen er i ferd med å bevege seg”. Når innholdslisten avslører ti temakapitler som spenner fra bildebøker til faktabøker til diktbøker, kan det nesten virke som om Ewo og Sverdrup vil ta igjen for alle fagbøkene som ikke utgis. Igjen for å sammenligne med voksenlitteraturen; hva om man hadde utgitt en artikkelsamling, hvor en broket gjeng bransjefolk, noen skolerte og noen synsere, sammen skulle gi et bilde av hele voksenlitteraturen. Og i tillegg antyde hvilken retning den skulle bevege seg i. Da hadde vi antakeligvis påstått at ingen artikkelsamling kan dekke hele litteraturfeltet uten å bli summarisk og forenklende. Hva er da grunnen til at en artikkelsamling om barnelitteratur skulle bli annerledes? Er dette feltet virkelig så lite, internt, oversiktlig og uviktig at man kan oppsummere hvor man står og går i en bok på 180 sider?

En umulig oppgave
Når jeg tror det er mer behov for et bydelskart enn et verdenskart, dreier det seg om nettopp dette. Barnelitteraturen er ikke pleietrengende på noen måte. Den er mangfoldig, energisk og levende, og den selger og utlånes i bøtter og spann. Det blir nesten fornærmende, i det minste uinteressant, og uansett umulig, å forsøke å kommentere alle dens samtidige krumspring i én bok. ”Kartet og terrenget” sneier innom allalder-problematikk, kjønnsspørsmål, fantasy versus virkelighet, oversetterperspektiv og uendelig mange andre interessante perspektiv, men det blir sjelden tid til noe mer enn overflatiske snarvisitter. Hva om man heller hadde konsentrert seg om en artikkelsamling om kun allalderlitteratur. Eller en antologi om barnebokkritikk. Slike mindre ”bydelskart” ville gitt oss en reell oversikt over temaene, og de kunne fungert som debattinnlegg.

Boka byr nemlig kun på ett tilløp til debatt, og dette foregår i forlagsredaktørs Anne Horns artikkel ”Mellom barken og veden – om poesiens vingehest og pedantens kjeppehester”. Her tar hun et velplassert oppgjør med presset fra foreldre, bibliotek og skole på forlagene for å barn til å lese: ”Det er ikke min jobb eller mitt ansvar å lære barn å lese. Det er lærernes, pedagogenes jobb. Det er ikke engang mitt ansvar å skaffe bøker til alle barn.” Dette er et interessant poeng som antakeligvis både pedagogene, bibliotekarene og foreldrene kunne hatt glede av å diskutere, kanskje på kronikkplass i en respektabel avis. Da er det synd at utspillet drukner i de andre artiklene som roper høyt om noe helt annet.

Varierende nivå
Det akademiske nivået på artiklene spenner fra høyt til lavt, fra personlig synsing til veldokumentert forskning. Jeg skulle gjerne sett at prosentandelen var mer i favør av forskningen enn av synsingen. Flere av artiklene holder seg på et underholdende anekdotenivå, som ikke akkurat bringer feltet videre. Artiklene holder også forskjellige sjangere – både intervjuform, petiter og dikt er representert. Dette er forfriskende og originalt, og gir boka en fin rytme. Uten å bli petimeter tillater jeg meg likevel å savne konsekvens i bruk av fotnoter, henvisninger, stikktitler osv. Enkle rettelser hadde hevet nivået fra det noe interne (som for eksempel forkortelsen ”BU-litteratur” i forordet) til et faglig nivå. Det hadde utvilsomt bidratt til et mer profesjonelt preg på boka, og hadde også gitt de mest personlige betraktningene en form for struktur.

To høydepunkt
Det er neppe tilfeldig at de to mest vellykkede (og viktigste) artiklene er skrevet av to doktorgradsstipendiater. Når man leser bidragene til Åse Marie Ommundsen (Universitetet i Oslo) og Elina Druker (Stockholms universitet) får man følelsen av å sitte med et overflødighetshorn mellom hendene. Jammen pågår det forskning, nå, i dag! Uten å bli tørre og fremmespråklige akademikere fremviser de begge grundige og gjennomførte analyser av nye, norske barnebøker. Ommundsen skriver doktorgradsavhandling om allalderlitteratur, og anvender sine egne, ferske studier på bl.a. bildeboka Post (2005) av Rune Johan Andersson, som for øvrig også er bidragsyter i artikkelsamlingen. Druker bruker sin egen forskning til å innføre nye, komplekse og meget anvendelige analyseverktøy til dagens bildebøker. Slike solide oppdateringer av teorifeltet skjerper både forfatteren og leseren.

Kjenn din plikt!
Dessverre byr ”Kartet og terrenget” på for få faglig relevante artikler som de to nevnte. Jeg tror likevel denne boka kan få en viktig funksjon. For har man en viss samvittighet ovenfor sitt eget felt, og ikke bare bruker det for å stige videre i gradene til voksenlitteraturen (som redaktør, forfatter eller kritiker), så må man lese denne boka. Og når den er lest – diskuter den med kolleger og uvenner. Det er nok å ta tak i. Og når vi har diskutert frem og tilbake et par års tid, så blir det kanskje enklere å publisere detaljerte bydelskart over temaene som her gapes over i en og samme bok.

Om Nina Méd



 
  Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
Sidegenerering: 0.020 Sekunder