Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

   Utskriftsformat  Utskriftsformat     Send til en venn  Send til en venn

Fag- og forskningslitteratur: Innføring i bildeanalyse

Ingjerd Traavik
Innføring i bildeanalyse. Med Fam Ekman inn i bildeboka
Unipub 2007




Kjærkommen og grundig innføring i analyse av bildebøker

Av Anne Schäffer


Endelig en bok om hvordan man kan lese og analyse bildebøker. Den gir ingen fasit, men er en grei håndbok å plukke fra, og et diskutabelt must for lesere av Fam Ekman.

«Det ensomme livet til en tekst er en fiksjon» ble det sagt på et seminar i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Temaet var det nye tekstbegrepet – multimodale tekster. Sammensatte tekster, eller multimodale tekster er et utvidet tekstbegrep der tekster kan bestå av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. I Kunnskapsløftet 2006 er norskfaget delt inn i muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. Billedbøker hører inn under det siste, sammen med tegneserier, reklame, aviser, nettsider, sangtekster, fim og teater. Analyse av bilde og tekst er nå et kompetansemål i grunnskolen. Det forutsetter at lærerne kan undervise i bildeanalyse. Ja, selv barnehageansatte må nå ha kunnskap om bilde og tekst ifølge Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Ingegjerd Traavik, høyskolelektor i norsk ved Høgskulen i Volda, tok utfordringen og har skrevet en innføring i bildeanalyse basert på to bildebøker av Fam Ekman. På 134 sider mellom myke permer gir hun en steg for steg bildeanalyse av bøkene Kattens skrekk (1992) og Dagbok forsvunnet (1996). Hun presentere kunstneren, drøfter hva en bildebok er og presenterer ulike tilnærmingsmåter til analysen. Og hun presenterer sin lesemåte som har vinkling på samfunn, ideologi og kjønn.

Boka er primært rettet mot allmenn- og førskolelærere, men ifølge forlaget vil også foreldre og andre som har glede av bildebøker ha utbytte av denne boka. Jeg tviler ikke på utbyttet, men dette er ikke en enkel bok. Målgruppa må ha et minimumsnivå av tekst- og teoribegreper inne for å få med seg alt. Som bildebokanmelder har jeg godt utbytte av boka, men jeg kunne ønske meg en begrepsordliste og en oversiktlig litteraturliste for lettere å kunne utforske videre det teoretiske bakgrunnsmaterialet Traavik bygger sine bildeanalyser på. Nå må jeg lete i fotnotene for å finne verkene hun refererer til, og de er mange.

Forfatteren har valgt bildebokkunstneren Fam Ekman og to av bøkene hennes fra 1990-tallet som studieobjekter. Det er et godt og spennende valg. Fam Ekman er en av våre mest særegne bildbokkunstnere med en lang rekke bildebøker på merittlisten. Hun er samlerobjekt blant voksne, men ikke så ettertraktet av barn viser det seg på bibliotekenes utlånsstatistikker. Traavik begrunner sitt valg med blant annet at Ekman i likhet med Ivar Aronius (Kattereisa og andre eventyr, førsteutgave 1909), og forfatterens egen favoritt, Elsa Beskows, Blomsterfesten, både står for tekst og bilder. Forfatteren reflekterer over om det er avgjørende for bokas kvalitet at forfatter og bildekunstner er samme person. Hun sammenligner forfatterens «stemme», med kunstnerens egen «puls» i tekst og bilde.

Et annet aktuelt spørsmål er om Ekman skriver bøker for barn eller voksne? En problemstilling som ofte kommer opp i forbindelse med bildebøker. Forlagenes alderskategorisering kan lett slå feil ut. Fam Ekmans bøker har gjerne en enkel handling, lett å forstå for barn, men allikevel med kvaliteter som appellerer til den voksne leseren. De er ambivalente tekster med tvetydig adressat, fulle av ironi, parodi ordspill og intertekstualitet: «Bøkene hennes henvender seg til barnet gjennom den klassiske reisestrukturen, gjennom naivistiske hovedpersoner, oversiktlig handling og enkelt språk som korte setninger og kjente begrep. Den voksne leseren oppfatter tvetydigheten i språket, barnet tar til seg historien på sitt nivå», skriver Traavik innsiktsfullt, og oppsummerer slik essensen av intertekstualitet i mange bildebøker. Mer forstemmende er den undersøkelsen forfatteren foretok blant en gruppe førskolestudenter. Den viser tydelig at Ekmans dobbelthet i tekst så vel som i bilde gikk de fleste voksne hus forbi, og avdekket et fordomsfullt syn på bilder som ikke «etterlignet virkeligheten».

Hva er en bildebok? spør Traavik, og svarer med å referere til ulike litteraturforskeres definisjoner og avgrensninger. Samspillet, ikonoteksten, mellom tekst og bilder skaper fortellinger ifølge Maria Nikolajeva (Bilderbokens pusselbitar, 2000). Og viktig, ikonoteksten er mer enn bare verbalteksten og illustrasjonene hver for seg. Den skaper noe nytt. Vi presenteres oppklarende for ulike typer bildebøker; symmetrisk, kompletterende, ekspanderende eller forsterkende, kontrapunktisk og motstridende bildebøker. Fam Ekmans forfatteskap hører til i kategorien ekspanderende og kontrapunktisk. Før bildebøkene analyseres oppslag for oppslag, forklarere Traavik en rekke viktige begrep knyttet til bildeanalysen; komposisjon, perspektiv, fargebruk, personkarakteristikk og miljøbeskrivelse. Hun forklarer også en del boktekniske begrep som oppslag og forsats.

Intertekstualitet, slik Julie Kristeva presenterte begrepet basert på Mikhail Bakhtins teorier, og Fam Ekmans arbeider er to sider av samme sak. Ekman bruker annen bildekunst som inspirasjonskilde. Ikke minst i Kattens skrekk, som er en parafrase over den franske autodidakte maleren Henri Rousseaus arbeider. Det er morsomt og lærerikt å følge Traaviks detaljerte og inngående bildeanalyser ikke minst i Kattens skrekk der Rousseaus bilder er direkte forelegg. Det som forundrer meg er at ikke forfatteren trekker inn mer av maleren Rousseaus liv inn i tolkningen. Slik jeg leser bildene til både Ekman og Rousseau så ligger intertekstualiteten her på et mer humoristisk, parodierende plan. Rousseau er for eksempel ikke en naivistisk maler, selv om han stil er det. Naivismen er en tillært stil, mens Rousseau var en autodidakt maler, en ekte naivist, en søndagsmaler, som beveget seg i et miljø av modernistiske malere som Picasso for eksempel. Rousseaus jungelbilder baserte seg på studier av eksotisk vegetasjon i botaniske hager, og på andre maleres arbeider. Han var knapt nok utenfor Paris, men malte det han så der han var. I det ligger en jordnær og parodisk intertekstualitet, og Ekman spiller etter min mening mer konkret på Rousseaus malerier enn på tolkningen av elementene i bildene hans.

I analysen av Dagbok forsvunnet er de kunstneriske inspirasjonskildene flere og ikke så entydige. Men også her tror jeg humor og parodi kunne trekkes mer inn i analysene. Samt en mer konkret lesemåte. Noen ganger er a rose is a rose (Gertrude Stein).

Ingjerd Traaviks detljerte analyser, ikke minst det kjønnmessige perspektivet åpner selvsagt for spennende lesninger av Fam Ekmans bildebøker. Det ligger og en fare i å trekke analysene for langt og gjøre dem for kompliserte, for omfattende i en innføringsbok. Slik stenger man lett leseren ute, og skremmer kanskje bort noen av lærerne som skal bruke boka som undervisningsgrunnlag. Mitt råd til leseren er å plukke det man trenger fra bildeanalysene. Bruk boka som en åpning for nye lesninger av bildebøker. Det er kjærkomment og nødvendig å få et begrepsapparat om bildebøker samlet mellom to permer. Mitt ønske for neste opplag er en samlet litteraturliste og en ordliste, en kortfattet presentasjon av ulike teoretikere, samt av Henri Rousseau og andre bildekunstnere Fam Ekman så flittig benytter som inspirasjonskilder.

Om Anne Schäffer



 
  Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
Sidegenerering: 0.019 Sekunder