Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

   Utskriftsformat  Utskriftsformat     Send til en venn  Send til en venn

God, ikke oversatt: Hipira

Katsuhiro Otomo
Shinji Kimura (illustratør)
Hipira

Originalen utgitt av Shufu-to-Seikatsusha, Japan 2002
Omtalt utgave utgitt av Dark Horse comics, USA 2005


Visuelt uforglemmelige fortellinger

Mangainspirert bildebok fra Japan gir barn alle muligheter til å utnytte sin tegnefilmerfaring i boklesingen.


Av Mette Kjærstad


Det er utvilsomt illustrasjonene som først og fremst fengsler i fortellingene om den vesle vampyren Hipira. Videre er det bildene som gjør boken til en minneverdig estetisk opplevelse. Så har da også de to bildebokskaperne stor suksess å vise til fra japansk tegnefilm.



Forfatteren av Hipira, Katsuhiro Otomo, er mannen bak den verdenskjente mangaserien (japansk for tegneserie) Akira. Som mange andre suksessrike mangaserier er Akira senere tilpasset til anime (japansk for animasjon). Filmtittelen navngir helten Akira, som med overnaturlige krefter utkjemper sine slag i den futuristiske metropolen ”Neo-Tokyo”. Akira er filmen som startet bølgen av japansk anime som eksportvare. Filmen var banebrytende avansert i sin tid (1988) og blir nå sett på som en klassiker.

Illustratøren, Shinji Kimura, er en av de mest anerkjente kunstnerne i japansk filmproduksjon. Han har bidratt blant annet i den nydelige, nitten år gamle animen Min nabo Totoro, som endelig ble vist på norske kinoer i vinter.



Japansk tradisjon
Tilknytningen til kvalitetsmanga og -anime er tydelig i Hipira. Kimura viser en imponerende ”kamerabruk”. Han benytter heltotalbilder, som gir oversikt over landskapet, men ”zoomer” også for å vise karakterenes mimikk og kroppsspråk. Videre tar han i bruk vanlige mangavirkemidler, som tydelige variasjoner i figurenes ansiktsuttrykk og voldsomme, visuelle overdrivelser. Illustratøren varierer kjapt mellom froske- og fugleperspektiv, ofte på ett og samme oppslag. De ekspressive illustrasjonene og den effektfulle perspektivbruken gjør at leseren føler seg dratt inn i handlingen på samme vis som i en animasjonsfilm.

Fryktløse i mørket
Boken inntar et soleklart barneperspektiv og åpner med en mytteriinnstilling til vanlige voksenregler: ”This is the town of Salta. (…) It’s always nighttime here, and morning never comes, so it’s the kind of town kids dream about.” Otomo leker med konvensjoner når han presenterer oss for en godhjertet ung vampyr med en alvelignende bestevenn. Hipira og Soul er et umake par som ferdes alene og selvstendig gjennom Saltas nattemørke. Istedenfor å presentere en sammenfattet fortelling, forteller boken flere kortere historier om hvordan de to løser problemer som dukker opp og konfronterer farer på fryktløst vis. På sin ferd møter de diverse overnaturlige vesener og konstellasjoner som eksempelvis trær det vokser babyer på, alienstøvsugere og gigantpadder. Alltid og uansett står Hipira beredt til å hjelpe og til å inkludere nye venner. Til å være vampyr, er Hipira vennligsinnet, men langt fra tannløs. Av rampestreker finner han på å vekke de andre vampyrene. Med klokkeringing og hanegal får han livredde, voksne vampyrer til å frykte at den første morgenen på 2000 år er nær.



Tekstens underordning
Når det gjelder bildebøker, er det vanlig å snakke om illustrasjoners forhold til tekst og hvordan bildene enten dekorerer, gjenforteller eller tolker teksten. I Hipira er det mer naturlig å snakke om hvordan teksten supplerer bildet. Her er det bildene som sikrer bevegelse og flyt, mens teksten er nokså stakkato. Den fungerer ofte som korte, oppklarende kommentarer til bildene og er fullstendig avhengig av dem. Oftest gjengir den oppstykkete utsagn fra figurene. I klassisk tegneseriestil er teksten også preget av onomatopoetika som ”CHOMP, CHOMP”, ”MUNCH, MUNCH” og ”TA-DAA!”. Hvor sekundær teksten er, synes best i bokens baksidetekst. Der blir byen som Hipira bor i, Salta, referert til som byen Saruta.

Å lese film
Selv kjenner jeg to barn som har lest Hipira. Begge to vendte umiddelbart fokus mot de kraftfulle og detaljrike bildene. Deretter forsøkte de å resonnere seg frem til hva som skjedde fra bilde til bilde før de til slutt leste teksten. En slik måte å orientere seg på i denne bildeboken, er både fullt forståelig og kanskje til og med å anbefale. Her får barn virkelig utnyttet erfaringene sine fra tegnefilm i boklesingen.



Om Mette Kjærstad



 
  Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
Sidegenerering: 0.019 Sekunder