Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

   Utskriftsformat  Utskriftsformat     Send til en venn  Send til en venn

God, ikke oversatt: Berättelsen om den blå planeten

Andri Snær Magnason
Áslaug Jónsdóttir (illustratør)
John Swedenmark (oversetter)

Berättelsen om den blå planeten

Kabusa böcker 2003


Dypt moralsk fabel

Historien om den blå planeten er den eneste barneboka
som har vunnet den største islandske prisen for voksenbøker.
Er fabelen til Andri Snær Magnason for moralsk for norske forleggere?


Av Morten Haugen


Sagan af bláa hnettinum (Historien om den blå planeten) av den islandske forfatteren Andri Snær Magnason utkom i 1999, og vant dette året den største islandske voksenbokprisen. Den er den eneste barneboka som noen gang har gjort dét. Pr. i dag er boka utgitt på 13 språk: fransk, italiensk, spansk, dansk, svensk, færøysk, grønlandsk, estisk, serbisk, thai, koreansk, japansk og gresk. Men altså ikke på norsk, noe som framstår som et mysterium for meg. Min anmeldelse er derfor basert på den svenske oversettelsen.

Forfatteren er født i Reykjavik i 1973, og bor fortsatt i byen. Han har 2 barn, og har skrevet 6 bøker i flere sjangre. Hans siste bok er Draumalandið - sjálfshjálparbók handa hræddri þjóð (Drømmeland - selvhjelpebok for en engstelig nasjon). Den blå planeten er også dramatisert, og spilt på flere språk enn boka er utgitt.

Slangen i paradiset
Hovedpersonene i Sagan er vennene Brimir og Hulda. De lever et lykkelig, konfliktfritt liv sammen med mange andre barn på den paradisaktige blå planeten. Helt til slangen ankommer paradiset. Lajban Rymdarson er romstøvsugerselger, men fremfor alt drømmeoppfyller og gledesspreder. Lajbans idé om drømmeoppfyllelse er å skape nye behov som han kan tilfredsstille: Han lærer barna å fly – ved å fange inn støvet fra sommerfuglenes vinger. Han spikrer fast sola over barnas øy, slik at de alltid har dag, og jager bort skyene, slik at de alltid har solskinn. Til sist finner han opp et teflonstoff som gjør at barna slipper å vaske seg, men som også gjør det umulig for dem å klemme eller leie hverandre. For alle disse forbedringene av paradis krever han inn en ”bitteliten avgift”, en prosentandel av ungdomsfølelsen de har i hjertet. Slik er han ikke bare fristeren fra første mosebok, men blir også Mephistopheles som kjøper Fausts sjel. Deretter vekker han konkurranseinstiktet hos dem: hvem kan fly høyest? Brimir og Hulda kommer nesten høyest, før de begynner å krangle. Mens de krangler, driver de bort fra den solfylte delen av planeten og kommer inn i et skyggeland hvor andre barn lever, som ofre for de ”forbedringene” Lajban har gjort. De har aldri sol, og på grunn av de fordrevne skyene ser de heller aldri stjernene.

Hulda og Brimir vender hjem og ønsker å vekke sine venner til innsikt: Vårt begjær har skadet andre deler av planeten. Men de over 100 andre barna lever i en bekymringsløs tilstand hvor hyppige vitser og akutt lysttilfredsstillelse er deres eneste behov. Lajban får med seg barna på at det er bedre å sende almisser til skyggebarna enn å selv endre de grunnleggende problemene. Etter flere vendinger i historien ender det opp med at Lajban krever at noen må gi ham den siste dråpen av blod i hjertet sitt for at han skal gjenopprette solens bane. Brimir tilbyr dette offeret, og kan til gjengjeld velge å få et stein- eller stålhjerte satt inn i stedet. Men når offeret er tilbudt, og like før det er gjennomført, viser det seg at det finnes en annen, klokere løsning: Hulda finner ut hvordan hun kan innfri Lajbans ønsker og samtidig gjenopprette balansen i verden.

Áslaugs tegninger har sterke farger og skarpe konturstreker. De veksler mellom karikatur og poesi, med vekt på det første. Norske lesere vil kanskje synes at hun minner om Reidar Kjeldsen. Tegningene utmerker seg særlig ved hvordan de er tilpasset til og inngår i sideutformingen.

Overbevisende om moralsk dilemma
Boka er en stort anlagt og dypt moralsk fabel med mange assosiasjoner. Andri Snær Magnason går påfallende modig inn i en sympatiserende skildring av hvor hyggelig barna har det mens de flyr og lever bekymringsløst, og teksten stiller derfor store krav til seg selv for å fremstille det moralske dilemmaet som reelt og uunngåelig: Har noen rett til å nyte mens andre lever med problemer? Her er også små spark til nytten av en konge, og seriøse perspektiver på forholdet mellom majoritetsmakt og det etisk rette. Slik det framgår av referatet ovenfor, bygger boken i stor grad på en kristen etikk og virkelighetsforståelse. Boken og budskapet er likevel gjennomført humanistisk: Løsningen ligger i at frie, selvstendige mennesker tar rette beslutninger, uten noen annen ytre moralsk fasit enn sin egen moraloppfatning og empati.

Det er en sterk, gjennomført og overbevisende fabel med mange ulike innfallsvinkler. Den handler om økologi, om forholdet mellom priviligerte og underpriviligerte mennesker, om hva som er lykke, og om hva det er å være god. Andri Snærs moral er at ondskapen ikke ble brakt til planeten av Lajban; han bare vekket det begjæret som allerede lå der, i dem alle.

Noter:
Karviland Forlag har oversatt Historia om den blå planeten til nynorsk og gitt den ut som lydbok,
opplest av Heidi Gjermundsen Broch.
Lydboka er å få kjøpt i bokhandelen eller direkte fra www.karviland.no



 
  Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
Sidegenerering: 0.019 Sekunder