Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

   Utskriftsformat  Utskriftsformat     Send til en venn  Send til en venn

Fag og forskningslitteratur: Årboka 2008. Litteratur for barn og unge

Per Olav Kaldestad og Karin Beate Vold

Årboka. Litteratur for barn og unge 2008

Samlaget (i samarbeid med NBI) 2008




Det trengs fortsatt mer vilje til å vri og vrenge

Av Nina Goga


I sin melding av Årboka. Litteratur for barn og unge 2007 her på barnebokkritikk.no etterlyser Heidi Sævareid en tydeligere rød tråd i årboka og mener den ”hadde tjent på et klarere definert overordnet tema”. Sævareid synes også Årboka kan bli ”enda mer nyskapende. Og skarpere i tennene”. Etter å ha lest Årboka. Litteratur for barn og unge 2008, mener jeg det er grunn til å opprettholde denne oppfordringen. Jeg mener samtidig at det må kunne la seg gjøre å både kvesse penn og profil og å bevare noe av det som er Årbokas store, store styrke og verdi: Den solide dokumentasjonen i form av statistikk, bibliografi, priser, premieringer og proaktiv og retrospektiv kalender, Per Olav Kaldestads faste forfatter- eller illustratørsamtale, Einar Øklands alltid overraskende og omsorgsfulle essay om barnelitteraturen eller -kulturens marginalia, og de årlige poetikkene fra aktuelle forfattere og illustratører.


Hvor blir det av originalbidragene?

Før jeg nærmer meg mer kritiske eller begeistrete vurderinger av enkelttekster, vil jeg også påstå at noe av det som gjør at innholdet i Årboka. Litteratur for barn og unge 2008 kommer i klemme mellom det nyskapende og det velkjente, skyldes måten mange av bidragene er samlet inn på. Det vil si: mange av artiklene har alt vært lagt fram muntlig på seminar og konferanser, mens andre igjen har større arbeider som grunnlag. På denne måten får folk som interesserer seg for barne- og ungdomslitteratur anledning til å gjøre seg kjent med det som har skjedd på feltet det siste året, men ulempen er at tekstene ofte har noe uavsluttet over seg eller en slags kontekstuell brist i seg. Det er faktisk også litt irriterende at det ikke opplyses om at artikkelen bygger på et foredrag (hvor og når) eller har vært publisert, for eksempel i en mer fyldig versjon, annet steds. Dette gjelder særlig Stian Holes tekst som finnes i en lengre versjon i Vinduet 4/07. Selv om det ikke er vanskelig å forstå at det ligger mange ulike overveielser bak arbeidet med å ordne innholdet i Årboka, så burde det kunne gjøres strukturelle grep som tydeligere markerte hva som er nytt og hva som er resirkulert. At Årboka er et forum for forskning bør ikke bety at den bare videreformidler forskning. Etter elleve årganger er det kanskje også på tide at forskningsfeltet utfordres til å levere eller skrive originalbidrag til Årboka.


Til orientering

Flere mer eller mindre faste poster i Årboka har som mål å orientere om nyere norsk og nordisk barnelitteratur. I fjor ble posten ”Nordisk vindauge” etablert, og i år er posten ”Vindauge mot verda” kommet til. Der handler det om moderne japansk barnelitteratur. På samme måte som tekstene som oppsummerer det norske bokåret 2006 og som presenterer ny litteratur 2007, er vindustekstene skrevet mer for å gi oversikt enn innsikt. Noen av bidragsyterne klarer likevel å finne en tilnærmet balanse mellom de to funksjonene. Både Anne Schäffer og Marianne Eskebæk Larsen kommer ofte tett på tekstene gjennom godt bearbeidete karakteristikker, men også ved å gjøre valg som fokuserer og åpner en tekst. Ved å skrive konkret om få bøker i stedet for litt om mange, kan man vise vei mot varianter og alternativ. Og apropos vindu. Kunne kanskje norske, nordiske og internasjonale publikasjoner av ulikt slag (bøker, avhandlinger, masteroppgaver) samles, presenteres og vurderes i korte omtaler under posten ”Vindu mot forskningslitteratur”? Da ville det også kunne bli bedre plass til originalbidrag.


Interessante studier

Først og fremst: Det er ingen tvil om at i likhet med de ti foregående årbøkene er best replica watches Årboka. Litteratur for barn og unge 2008 gull verdt for sine mange artikler med ulike perspektiv på den mangslungne barnelitteraturen. I redaktørenes forord framheves artiklene knyttet til forfatterjubileene for Astrid Lindgren og Rasmus Løland og ulike artikler knyttet til både kjønn og helteroller. Samlet sett framstår disse også som renningen i denne Årboka og de fleste trådene i denne er både faglig solide og språklig gjennomarbeidete. Ikke minst gjelder dette Harald Bache-Wiigs eksemplariske artikkel om ”Fortrolling og fortrylling. Forvandlingsmønstre i Rasmus Lølands historier for barn”. I likhet med Lena Kåreland, som i artikkelen ”Astrid Lindgren och modernism. Exemplet Pippi Långstrump” viser og undersøker paralleller mellom Pippi-figuren og surrealismens og dadaismens kritiske og reflekterte ord-, gjenstands- og kroppsartisteri, viser og undersøker Bache-Wiig både endringer i Lølands barnebøker og forbindelsene mellom disse bøkene og andre tekst- eller språkformer Løland forholdt seg til. Foruten at artikkelen henter opp eller retter søkelyset mot en særdeles sentral barnelitteraturforfatter, er Bache-Wiigs hovedanliggende å vise at ordet ’omvending’ både i betydningen ’å snu’ og ’å omvendes’ (i religiøs forstand) kan være et nøkkelord å møte Lølands tekster med. Bache-Wiig hevder at Løland i bøker som Unga (1892) og Smågutar (1897) først prøver ut dikotomiene i den kristne eksemplumtradisjonen, for så, i Det store nasehornet (1902), å riste av seg eksemplumshistoriens lukkemekanismer og til slutt, i Kvitebjørnen (1906), ta ”eit endeleg, karnevalistisk oppgjer med ein pietistisk farga dualisme, den seige arven etter Pontoppidan”.

To av artiklene i Årboka er signert mottakerne av NBI-stipendet 2007. Mottakerne er alt ved tildeling forpliktet ”til å presentere sin forskning/sin studie i forelesningsform ved et egnet arrangement i regi av Norsk barnebokinstitutt”, og det ”forventes videre at arbeidet kan publiseres i artikkelform, til Årboka Litteratur for barn og unge”. Så selv om Silje Hernæs Linharts ”Fra ytre tvang til indre trang – kjønnsoverskridelse i ungdomslitteraturen” og Anna Birketveits ”Fortelling og forføring i Roald Dahls barnebøker” har vært lagt fram tidligere (29. november 2007), er disse tekstene som originalbidrag å regne. Som fag- og forskningstekster framstår Hernæs Linharts artikkel som den tematisk mest nyskapende og formmessig mest helstøpte. I lys av blant annet Judith Butlers kjønnsforskning, som blant annet er opptatt av at kjønnskategorier er konstruert, at mennesker iscenesetter seg gjennom språk og handlinger, studerer Hernæs Linhart hvordan slike innsikter kommer stadig sterkere til uttrykk i et knippe ungdomsbøker fra perioden 1977 til 2005. Et annet solid bidrag til en problematisering av konstruerte kjønnskategorier, er Svein Slettans artikkel ”Heltar under tvil. Om detektivar i kriminalromanar for ungdom”.

Årboka har også gitt plass til to masteroppgavebaserte artikler: Nina Méds ”Jakten på Pippis og Nancy Drews arvtagere” og Monica G. Mitchells ”Poetiske rom for barn og voksne. Om samspillet mellom tekst og bilde i Stian Holes Den gamle mannen og hvalen og Garmanns sommer”. Mitchells artikkel er en kjærkommen tekst i en årbok som ellers ikke har sluppet bildeboken helt til. Fraværet av fyldige artikler om bildebøker kompenseres det riktignok noe for ved at det i år er bildebokkunstnerne Stian Hole og Bjørn Ousland som leverer sine bidrag til en barnelitterær poetikk.

En annen leseverdig outsider i årets årbok er Ulf Schöne. I artikkelen ”Anarkisme i barnelitteraturen” diskuterer han barnelitterære tekster som ”motsetter seg å hylle samfunnets fremgang” og ”stiller spørsmål ved den herskende barndomsideologien og de kulturelle handlinger som følger av denne”.


Prima slentring

Og endelig: Om man bare skulle nevne én grunn til å skaffe seg Årboka. Litteratur for barn og unge 2008, så måtte det være for å lese innside-outsideren Einar Øklands marginalia-essay. På nesten misunnelsesverdig vis formulerer Økland år etter år originale originalbidrag om kuriøse barnelitterære og -kulturelle gjenstander og trykksaker han har funnet fram (til). I tillegg til Øklands essay, ja som en trumf eller et ess i ermet, er også Årbokas forfattersamtale med Økland. Sitatet ”Eg liker å bevege meg fritt mellom sjangrane på ein munter og alvorleg måte” som fungerer som tittel på samtalen, forteller ikke bare noe om spenn og variasjon i Øklands forfatterskap, men også om spenn og variasjon i det enkelte essay. Det er denne trangen til frihet, til å bevege seg slentrende, med de muligheter for særlige funn og finurligheter det byr på, som gjør at man gang på gang slår følge med Øklands tekst og venter spent på hva han i år har funnet fram. Og man blir ikke skuffet. For hvilke perspektiv på barn og barndomsforståelse åpner ikke Øklands lesninger av et knippe ’barnejournaler’ eller ”boka om meg” for. Til sammen omtaler han syv norske journaler utgitt i perioden 1902 til 1997, og her finner han interessante spor av hva som, i dette barnets århundre, syntes å være ”minneverdige og viktige ting i barnets liv”. Mens det i begynnelsen av århundret var moralske merkesteiner som ble markert, ble man mot midten av århundret mer opptatt av helse og mestring. Mot slutten av århundret markeres i større grad det autonome barnets preferanser. Økland påpeker at i tillegg til at bøkene kun handler om ett individ uten offentlig interesse, så er det mest særmerkte ved disse utgivelsene som barnelitteratur at ”hendingane i barnets liv er førehandsredigerte”. Bøkene er normative standardbiografier. Befriende og potensielt konstruktive er derfor Øklands tenkte eller alternative vri på sjangeren. Hva om man i barnejournalene eller ”boka og meg” også begynte å notere slikt som ”Mi første sorg. Mi første skam. Mi misnøye med meg sjølv. Mine forelskingar. Mine vrangforestillingar. Mine uvenner. Det eg ikkje fiksa”?

Denne viljen til å vri eller vende på steinene i det barnelitterære feltet, til å gi seg i kast med det uforutsigbare, det ennå ikke dokumenterte og diskuterte, burde motivere mange barne- og ungdomslitteraturkritikere, -forskere og -formidlere. For her er mye som kan gjøres. Det er bare å brette opp ermene og ta tak.



 
  Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
Sidegenerering: 0.020 Sekunder