Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

   Utskriftsformat  Utskriftsformat     Send til en venn  Send til en venn

Fag og forskning: Generasjon.com – Mediekultur blant barn og unge

Elise Seip Tønnessen
Generasjon.com – Mediekultur blant barn og unge
Universitetsforlaget 2007




KIDSA ER KOMMET


PÅ BANEN



Av Carsten Ohlmann, førsteamanuensis ved bachelorstudiet i Medier og kommunikasjon,
Høgskolen i Oslo



    Det er ikke så lenge siden tanken om verdensveven bare var et lystent glimt i datanerdenes blikk. Den gang talte man om EDB, og de tre små bokstavene www fra alfabetets utkant sa ikke ellers oppegående mennesker noe som helst. Det var den gang da. Siden har det hele gått veldig fort, den digitale kommunikasjonsteknologien og den etterfølgende konvergerende medieutviklingen har de seneste årene skapt nye rammer for tekster og kommunikasjon, og det med en samfunnsmessig betydning som de færreste hadde forestilt seg.

    Mens vi i de litt eldre generasjoner kjemper en modig kamp for å henge med og tilegne oss den digitale kompetansen, beveger de yngre mediebrukerne – kidsa – seg virtuelt som fiskene i vannet, er alltid tilgjengelige og alltid til stede i sine nettverk. Det er ikke tale om revolusjon, men i alle fall om et radikalt paradigmeskifte med betydning for våre daglige liv og for den samfunnsmessige kommunikasjonen i bred forstand. Rammene for kunnskap og informasjon endres fortløpende med medieutviklingen, og det stilles nye, uomgjengelige krav til mediekompetanse på alle nivåer innenfor udannelse og i arbeidslivet. Det er mange muligheter, men det betyr også at kritisk og etisk refleksjon har fått fornyet aktualitet for utøvelsen av de fleste funksjoner i arbeidslivet og som grunnlag for demokratisk deltakelse i samfunnet. Det handler om det sosiale handlingsrommet vårt.


    Banebrytende om barn, unge og medier

    Det er KIDSA som står i fokus hos Elise Seip Tønnessen, som med sin bok Generasjon.com (2007) har bidratt med et unikt og svært verdifullt arbeid til en forståelse av barn og unges liv med mediene. Fremstillingen baserer seg på mange års banebrytende forskningsarbeid med et meget bredt perspektiv:

      I denne boken analyseres samspillet mellom barns og unges medietekster i lys av aktuelle tema som lesing, sammensatte tekster, utvikling av tekstkompetanse og kjønnsroller. Forfatteren trekker inn emosjonelle, kognitive, sosiale og kulturelle aspekter ved barn og unges tekstfortolkning og mediebruk. (Fra Universtetsforlagets omtale på nettet)

    Det som gjør Tønnessens arbeid så unikt er dels at hun gjennom forskningen har fulgt en gruppe barn og unge fra deres tidlige medieerfaringer som 4-årige i 1993 og frem til de avsluttet grunnskolen som 15-åriger i 10. klasse i 2004, og dels at hun har benyttet seg av både kvantitative og kvalitative innfallsvinkler for å behandle og forstå dette materialet. Utgangspunktet var i sin tid NRK’s TV-serie Sesam stasjon hvor hun i 1993 og 1995 gjennomførte observasjoner og intervjuer hos en seergruppe på 4 og 6 år. Dette arbeidet ledet henne frem til å forsvare avhandlingen Sesam til fjernssynsteksten – Norske barns møte med en ny fjernsynskultur for dr. philosgraden i 1999. Avhandlingen ble utgitt i bokform i 2000 under tittelen Barns møte med TV.

    Tønnessen så allerede i begynnelsen av 1990-årene at TV-serien Sesam stasjon var spesielt interessant fordi man her for første gang i en norsk sammenheng stod overfor et programkonsept – for små barn – preget av fortelleformer og tekststrukturer fra den internasjonale og kommersialiserte mediekulturen. Utfordringen lå i å sette fokus på hvordan mening dannes når barn ser fjernsyn. Fremstillingen i boka Generasjon.com fører tråden videre fra dette banebrytende arbeidet og følger kjerneinformantene videre i livet frem til avsluttet grunnskole. Undersøkelsen fra 1993–1995 ble fulgt opp i 2000. Da fikk deltakerne – som nå gikk i femte klasse – registrert den ukentlige mediebruken sin, og de kommenterte sine medieopplevelser og mediepreferanser. I 2002 ble undersøkelsen atter videreført, nå med i alt 150 medvirkende elever fra de samme klassene som i 2000. Nå skrev de stiler om hvordan de tenkte seg at mediehverdagen ville være når de fylte 15 i 2004, og det ble foretatt intervjuer med fokusgrupper fra hver klasse og etterfølgende observasjoner. 2004–2005 fant det siste nedslaget sted i form av spørreskjemaer i 10 avgangsklasser i grunnskolen – hvor også de fleste av kjerneinformantene i undersøkelsen nå var elever, i alt 118 gutter og 118 jenter – om medietilgang, bruk og preferanser. Dette ble supplert av dybdeintervjuer med barna om mediebruk og respons på tv-serier, dataspill, nettsteder og bøker.


    Et kulturøkologisk perspektiv

    Tønnessen trekker innledningsvis opp rammene og peker på viktigheten av at å fasettere undersøkelseskonseptet: kvantitative undersøkelser er ikke tilstrekkelige, men må suppleres med dybdeintervjuer, tekstanalyse og observasjoner under mediebruken. Det er denne mangfoldigheten og kompleksiteten som gjør generation.com til et fremragende arbeid. En sentral innfallsvinkel er den nyere medieforskningens alfa og omega, nemlig at meningen i en medietekst aldri er gitt på forhånd, men at det fins mange mulige lesninger, og at mening først aktiveres i møtet med den enkelte brukeren i en større kontekst. Hun peker slik på at hovedfokuset for hennes fremstilling er å forstå mediebruk som en meningsstyrt aktivitet i det hun kaller et kulturøkologisk perspektiv:

      Kanskje kunne man karakterisere en slik innfallsvinkel som kulturøkologisk, siden den ser på komplekse kulturelle, sosiale og tekstlige samspill der enhver forskyvning og endring kan få konsekvenser for mange andre sider ved de unges liv med mediene. (side 19)


    Gutteroller og jenteroller

    Det er mange forhold man kunne trekke frem i det komplekse materialet, og det er vanskelig å yte fremstillingen rettferdighet i en kort anmeldelse. For denne leseren var det imidlertid interessant å registrere hvordan mange av de tradisjonelle kjønnsrollene kommer til syne i materialet i barnas – overraskende tradisjonelle – preferanser. Dette synes å gå igjen og på tvers av flere sammenhenger i fremstillingen. Det er tankevekkende at det er en sterk tendens til at guttene vurderer spill som viktigst på PC-en, mens Chat og e-post er klart dominerende jentepreferanser (side 38). Videre foretrekker guttene action og science fiction, mens jentene setter opp drama som viktigste sjanger (side 135). Der guttene for eksempel er mest opptatt av datamaskinens utvikling, er mobiltelefonen det jentene er mest opptatt av (side 35). Selv om medietilbudet har vokst, er det stadig fjernsynet som er det mest sentrale i barn og unges liv, og det er her fiksjonsfortellingene dominerer interessen og bruken (side 45). Deretter ser tendensen ut til å være at guttene er opptatt av kamp- og strategispill som Counterstrike, mens jentene er opptatt av simuleringsspill som The Sims. Dette reflekterer de tradisjonelle lekemotivene ”politi og røvere” for guttene og far-mor-barn-rollelekene for jentene (side 54).

      Det ser altså ut til at disse populære dataspillene er forankret i historisk rotfestete uttrykk for hva det vil si å være kvinne og mann i vår kultur. De fremstiller gjenkjennelige fortellingsmønstre som unge jenter og gutter ser ut til å lese som tydelige tegn på det feminine og det maskuline. (side 149)


    Global markedsføring

    En annen interessant tendens som bør nevnes når det gjelder boklesning, er tendensen til lesepreferanser innenfor en mer markedsorientert, internasjonal bokkultur (side 58). Dette ser Tønnessen vokse frem i generasjonen blant de 15-årige. Harry Potter er her jentenes preferanse og Ringenes herre er guttenes. Begge disse populære konseptene er spredt gjennom global markedsføring. Dette er noe nytt som trer frem i resultatene fra 2004, og som ikke har noe motsvar i internasjonale bestselgere fem år tidligere. Med andre ord synes det som om de samme markedsmekanismene man ser i andre medieformer, nå også vinner fram for bokmarkedets vedkommende med gjennomslag hos brukergruppene.


    Multimodalitet

    Kapittelet ”Tekster i samspill” (side 83-108) er en glimrende og forbilledlig pedagogisk fremstilling av det fenomenet som er helt uomgjengelig når vi snakker om medietekster, nemlig betydningen av ”multimodalitet”. Dessverre ble det dårlig oversatt i norskplanen i ”Kunnskapsløftet”, hvor multimodale tekster oversettes til begrepet ”sammensatte tekster”! Multimodalitet er noe langt mer enn sammensatte tekster og handler om ”hvordan de ulike tegnsystemene bidrar til den totale meningen teksten formidler.” (side 85). Tønnessen gransker tekstens meningspotensial og mottakernes respons i en gjennomgang av de unges mottakelse av den amerikanske serien The Simpsons og den norske serien Hotell Cæsar. Dette er serier som begge har vært blant favorittene både i mediedagbøkene i 2000, i fokusgruppeintervjuene i 2002 og i spørreskjemaundersøkelsen i 2004. Her er det tekstanalysen som er fokus:

      I dette kapitlet skal tekstanalysen først og fremst tjene til å avdekke det meningspotesialet som de unge forholder seg til når de tolker, bruker og nyter medietekster, og hvordan modaliteter i samspill bidrar til en resepsjon som har kognitive, affektive, estetiske og sosiale sider. (side 88)


    … og så var det skolen

    Tønnessen legger frem interessante perspektiver i kapitlet ”Skolekultur og fritidskultur”. Hun problematiserer det som blir en stor utfordring for skolekulturen når barn og unge beveger seg i en kommunikasjonsverden hvor mediene fyller livene deres:

      De investerer sine følelser, sitt engasjement og sin nysgjerrighet i mediebruken sin. Dette kunne være et fantastisk utgangspunkt for læring. Spørsmålet melder seg av og til om skolen har forstått hva det hele handler om. At det faktisk ikke bare dreier seg om å bytte ut blyant og fyllepenn med mus og tastatur. Det dreier seg ikke bare om nye redskaper til å gjøre det samme som skolen alltid har gjort (side 157).

    I kapitlet ”Lesningens økologi” behandler Tønnessen hva som skjer med de unges mediekompetanse når verbalspråklige tekster – skriften - tas i bruk i kombinasjoner med andre modaliteter i nye medier. Tønnessen lufter hva slags konsekvenser dette kan få både for lesestrategier og kulturelt bestemte lesevaner. For ”de nye mediene ser ut til å legge til rette for en fragmentert lesemåte som fokuserer på en umiddelbar opplevelse av selvtilstrekkelige meningsenheter servert i attraktiv sansestimulerende innpakning” (side 131). Ja, her kan vi nesten bli litt skremt. Men fremstillingen er ikke båret av noe ønske om å vende tilbake til den proteksjonistiske mediepedagogikken hvor det handlet om å skjerme barn og unge. Det er et faktum at skolen står i et spenningsfelt i dag, og det eksisterer ingen lettkjøpt løsning på veien frem. Det er derfor kloke ord og et godt råd Tønnessen gir til sist i kapitlet:

      Likevel kan ikke skolen se bort fra de kunnskaper og kompetanser som de unge utvikler i fritiden; man bør snarere ta sikte på å utvikle dem videre slik at de kan systematiseres, overføres til nye områder og brukes kreativt. (side 165)

    Som tidligere nevnt er det ikke mulig å yte Generasjon.com rettferdighet i en anmeldelse som denne. Til det er den altfor detaljrik og kompleks. Fremstillingen i boka bygger på et enestående empirisk materiale som blir vurdert og reflektert ut fra mange forskjellige perspektiver. Boka er et svært kvalifisert forsøk på å gi oss konturene til en forståelse av kompleksiteten i mediekulturen blant barn og unge!

    (Oversatt fra dansk til norsk av Cecilie Estelle Wiik)



 
  Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
Sidegenerering: 0.020 Sekunder