Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

   Utskriftsformat  Utskriftsformat     Send til en venn  Send til en venn

Fag og forskning: Modernismens bilder

Elina Druker
Modernismens bilder. Den moderna bilderboken i Norden
ISBN: 978-91-7061-055-4
248 sider
Makadam förlag 2008




AVANTGARDE

BILDEBOKFORSKNING



Av Nina Goga



Forskningsfeltet
5. desember 2008 disputerte Elina Druker ved Stockholms universitet med avhandlingen Modernismens bilder. Den moderna bilderboken i Norden. Når Drukers doktoravhandling nå foreligger som bok, og det også som en svært forseggjort bok med mange illustrasjoner i den løpende teksten og et fargesatt appendiks bakerst i boken, så plasserer og markerer den seg i et etablert nordisk forskningsmiljø. Mens vi i Norge ennå mangler avhandlinger om emnet, er det både i Sverige og Danmark kommet flere. Ikke minst var Sverige tidlig ute på dette feltet. I 1992 kom Ulla Rhedins Bilderboken. På väg mot en teori, som er en avhandling der også norske bildebøker er del av eksempelmaterialet. Rhedins arbeid med bildebøker hadde pågått over lang tid, alt i 1977 var hun blant bidragsyterne i boken Bilden i barnboken. I Danmark ga Vibeke Stybe i 1983 ut boken Fra billedark til billedbog. Den illustrerede børnebog i Danmark indtil 1950 og i 2003 kom Nina Christensens avhandling Den danske billedbog 1950-1999. Teori, analyse, historie. Av større arbeider i Norge må Tone Birkeland og Frøydis Storaas' rikholdige Den norske biletboka fra 1993 nevnes, men også Arne Marius Samuelsens Billedboken. En glede og utfordring også for voksne fra 1995.

Av titlene kan vi Replica Watches lese at mange av arbeidene avgrenser seg både nasjonalt og periodisk. Drukers arbeid har også en tydelig avgrensning. Hennes fokus er nordiske bildebøker fra 1940- og 50-tallet der man kan si at modernismen i de ulike kunstformene (maleri, skulptur, plakatkunst) utspiller og utvikler seg i bildebøkene. Dette er altså ikke en bredt anlagt avhandling om bildebøker generelt, men om særskilte, gjerne nyskapende, bildebøker. Av den grunn er heller ikke det primære eksempelmaterialet spesielt omfattende. Utvalget av primærtekster gir Druker anledning til detaljerte og perspektiverte lesninger der målet ”är att visa hur en modern bilderboksestetik växer fram i samverkan med litteratur, konst och andra kulturella och ideologiska brytpunkter” (s.12). I tillegg til omtaler og lesninger av utvalgte bøker av finske Kirsi Kunnas og Maija Karmas, svenske Lennart Hellsing og Stig Lindberg, danske Ib Spang Olsen og norske Inger Hagerup og Paul René Gauguin, retter Druker spesielt oppmerksomheten mot Pippi-bøkenes illustratør Ingrid Vang Nyman, Tove Janssons Hur gick det sen?, Zinken Hopp og Malvin Nesets Trollkrittet (1948), og bøker av Arne Ungermann og Egon Mathiesen. Dette materialet er i varierende styrkegrad grunnlaget for Drukers tematiske og strukturorienterte lesninger ordnet i kapitler som ”Tid, rum, rörelse”, ”Bilderbokens konstruktion”, ”Ord och färg” og ”Surrealistisk estetik”. Særlig interessant er dessuten kapittelet ”Bilder ur virkeligheten” der Druker diskuterer 1940- og 50-tallets fotografisk illustrerte bildebøker i lys av modernismen.

Forskningens materialitet
En konsekvens av å være opptatt av 1940- og 50-tallsmodernismen, er å være opptatt av bøkenes materialitet, av bildeboken som fysisk, taktilt objekt. Bildebøkene er romlige størrelser leseren kan flytte seg i, med blikket og med tanken. Bøkene Druker undersøker har ofte det til felles at de aksentuerer denne romligheten. Blant annet viser Druker hvordan samspillet mellom typografi og ordenes betydningsinnhold framkaller en romlig illusjon i boken Trollkrittet. Når Jon og Sofus faller gjennom det svarte mørke, faller også bokstavene nedover boksiden, og når Jon og Sofus legger ut på en lang og tidkrevende vandring ”vekk fra alt det grågrønne og grusete og gresslige griseriet”, er denne vandringene også framstilt i den buktende skriftens fotsporlikhet på papiret.

En tradisjonell analyse av bildebøker vurderer gjerne om og hvordan bildebokkunstneren(e) utnytter bladvendingens dramaturgi, altså hvorvidt bladvendingen er med å drive fortellingen framover. Selvsagt interesserer også Druker seg for dette, noe hun tydelig viser i sin lesning av både Hur gick det sen? og Historien om någon av Egon Møller-Nielsen og Åke Löfgren. Men hun er også opptatt av hvordan disse bøkene utfordrer leserens romlige orienteringsevne. ”Läsaren görs til ”huvudperson”, en aktör efter berättarröstens anvisningar. Den som ”ser”, som ”navigerar” genom rummen, är läsaren/betraktaren” (s.71). Slik er det også når man leser Drukers avhandling. Leseren navigerer både i avhandlingen og i eksempelmaterialet etter Drukers overraskende og originale peilinger. Slik Druker synes særlig å fascineres av bildebøker som eksperimenter, leker, og bryter med rammene for hva en bildebok er eller skal være, kan Drukers lesere kanskje også fascineres av hennes brytning mot tradisjonell bildebokteori. I kapittelet om ”Surrealistisk estetikk” skriver Druker om surrealistenes omplasseringsteknikk, det å ”lyfta objekten ur sina respektive kontexter” (s. 153) og slik fristille dem fra det gripbare og den hverdagslige sammenheng. Langt på vei er også Drukers avhandling modulert etter denne teknikken. Hennes desorientering (fyldig forstått opp mot surrealistenes dépaysement), er også en nyorientering som bidrar til å frigjøre bildebokforskningen fra teoretiske konvensjoner. Et oppslag som det på side 100 og 101 i avhandlingen, viser hvordan Druker flytter leseren og bildeboklesningen mellom futuristenes lydsterke skrift, barnelitteraturen og surrealistenes figurdikt og Egon Mathiesens sjangerrefleksjon slik den kommer til uttrykk i boken Mis med de blå øjnes ulike paratekster. En avhandling som våger å flytte bildebokstudiet ut i en samtale med andre kunst- og litteraturuttrykk og etablere sammenhenger mellom disse og bildebøkene, tilfører ikke bare det barnelitterære fagfeltet ny kunnskap, men også kunstfagene og deres estetiske og teoretiske orientering.

Forskningens relevans
Riktig nok er ikke Drukers bok et forsøk på lansere noen ny bildebokmetodikk, men hennes oppmerksomme og kontekstualiserte lesninger er eksemplariske i den forstand at de kan gi utrente så vel som teoretisk skolerte bildeboklesere kunnskap om relevante koordinater i møtet også med nye bildebøker – som Stian Hole, Gry Moursund, Hilde Kramer, Fam Ekman, Bjørn Rune Lie, Øyvind Torseter og Inger Lise Belsviks bildebøker for å nevne noen norske eksempler. Ikke minst bør Drukers vilje og evne til å studere bildebokkunstnernes samrøre med ulike kunstformer og drøfting av bildeboken som en mulig arena for kunstnerisk formutforsking, vise vei for andre lesere, formidlere, forleggere og innkjøpere av nye bildebøker.

Modernismens bilder. Den moderna bilderboken i Norden er en velskrevet, gjennomtenkt, original og bredt faglig orientert avhandling. Poeng i lesningene gjøres også tilgjengelig for leseren fordi denne har god tilgang på de oppslag og illustrasjoner som omtales. Det er altså få innvendinger denne leseren har mot boken, men en vil jeg gjerne framføre: Selv om det sannsynligvis er praktiske og trykkeritekniske grunner til at fotnotene er samlet bakerst i boken, er dette kanskje det eneste enerverende trekket ved teksten. Når antallet fotnoter er så pass omfattende som i Drukers bok (504 til sammen), er det en ulempe at man må pendle over lange strekninger mellom brødtekst og fotnote. Hvis meningen er at man skal kunne lese fortløpende uten å slå opp i fotnotene bakerst i boken, burde innholdet i fotnotene vært begrenset til opplysninger om kilder og sekundærlitteratur. Ikke drøftinger og alternative lesemåter. Den slags stoff er altfor interessant til å stues bort i bokens utkant og burde derfor enten vært del av brødteksten eller plassert i fotnoter nederst på sidene.



 
  Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
Sidegenerering: 0.019 Sekunder