Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

   Utskriftsformat  Utskriftsformat     Send til en venn  Send til en venn

Fag og forskning: Den historiske roman for børn

Anna Karlskov Skyggebjerg
Den historiske roman for børn. Teori, udvikling og analyse
176 sider
ISBN: 978-87-7996-223-1
Dansklærerforeningens forlag 2008





RIKT, RELEVANT, REKFLEKTERT

I Danmark har man forstått verdien av å gi rom for eksempelforankret litteraturforskning i lærernes faglitteratur


Av Nina Goga




Ordnete forhold
I Danmark er Center for Børnelitteratur en forskningsenhet på Danmarks Pædagogiske Universitetsskole under Aarhus Universitet. Senterets overordnete oppgave er å skape de beste mulige vilkår for produksjon og formidling av forskning i litteratur for barn og unge. Produksjonen av, og kvaliteten på, forskningslitteraturen fra senterets medarbeidere er tydelige bevis på at oppgaven blir ivaretatt godt. I samarbeid med Roskilde Universitetsforlag gir senteret ut skriftserien Nedslag og forlaget har også publisert andre store arbeider av senterets medarbeidere. Også Dansklærerforeningens forlag samarbeider med senteret. Senest om bøkene Stjernebilleder I og II (2009) som blant annet er redigert av lektor Anna Karlskov Skyggebjerg ved Center for Børnelitteratur.

I 2008 ga Dansklærerforeningens forlag ut Skyggebjergs swiss replica watches Den historiske roman for børn. Noe av det første som slår en ved denne utgivelsen er at selv om den først og fremst henvender seg til lesere med interesse for barnelitteratur og historie- og litteraturundervisning, altså lærere og bibliotekarer, så rommer den både teoretisk forankrete kapitler, strukturerte analyser og åpne didaktiske refleksjoner. Det er vanskelig å avgjøre om det er forlaget eller forfatterens fortjeneste, men sannsynligvis må det foreligge en overensstemmelse mellom forlag og forfatter med tanke på betydningen av å utgi bøker der det er plass til å presentere grundig innsikt om den litteraturen det skal tenkes didaktisk om. For kanskje er det nettopp slik det må være, at den didaktiske tenkningen først kan foregå med utgangspunkt i et konkret materiale, et materiale man er godt kjent i og har arbeidet med i forhold til ulike problemstillinger. Skyggebjergs arbeid er et viktig motstykke til den didaktiske faglitteraturen som er mer opptatt av praktiskdidaktiske eksempler enn eksempelets didaktikk.

Den historiske romans dobbeldiskurs
I Skyggebjergs arbeid med den historiske roman for barn spiller det omfattende og varierte materialet en avgjørende rolle både når det gjelder bokens teoretiske førstedel og dens analytiske andredel. Gjengivelsen av omslagene på de bøkene Skyggeberg har lagt hovedvekten på vitner om at materialet er ønsket gjort tilgjengelig for leseren. Hovedmaterialet på om lag tretti titler behandles grundig og ryddig både som grunnlag for bokens teoretiske refleksjoner og i forhold til de mer emneorienterte lesningene i analysedelen. Bokens eksempler er valgt ut for å vise mangfold i hva det skrives historiske romaner om (historiske perioder, bestemte personer), hvordan romanene skrives (konstruksjon av personer og miljø, fortellerposisjon og forholdet mellom fortellertidspunkt og fortalt tid) og hvilket syn på det lesende barn de ulike bøkene rommer. Et annet gjennomgående moment i Skyggebjergs arbeid som helhet er påpekningen og problematiseringen av det hun beskriver som sjangerens dobbeldiskurs. Det vil si sjangerens ”dobbeltbundethed i fiktion på den ene side og historiske referencer på den anden” eller skismaet ”mellem ren fiktion og historieformidling, populært sagt mellem farverig kulisseroman og forklædt lærebog”. Det er også denne dobbeldiskursen som trolig ligger til grunn for sjangerens særlige status i skolens dansk- og historieundervisning. Den historiske roman for barn ser nemlig ut til å være mer utbredt som skolelesning enn fritidslesning. I tillegg kommer at forholdsvis mange historiske romaner for barn er blitt filmatisert og at slike filmatiseringer er populært undervisningsmateriell. En av hovedhensiktene med boken er å vise hvordan lesning av og arbeid med historiske romaner for barn kan kombinere det historiefaglige og det litteraturfaglige. En slik dobbel tilnærming har vært mangelvare i forhold til materialet.

Teoretisk refleksjon
I bokens første del tar Skyggebjerg leseren med rundt i en bred orientering om den historiske roman i det barnelitterære kretsløp, utviklingen av den historiske roman for barn og i ulike definisjoner av sjangeren. Skyggebjerg avstår fra å operere med for rigide sjangerdefinisjoner, som at forfatteren for eksempel må være født etter den tid det fortelles om, og diskutere i stedet variasjoner i materialet med hensyn til blant annet hvordan bøkene har barn som innskrevet leser, hvordan bøkene heller er historiefortolkende enn – formidlende, hvordan det skapes forbindelseslinjer mellom nåtid og fortid og hvordan paratekster som forord, dedikasjoner og baksidetekster er med å skape fornemmelse av autentisitet i historiske romaner for barn. Disse diskusjonene foretar Skyggebjerg i ryddig og instruktiv dialog med relevant litteratur om emnet.

Blant annet er det åpenbart at Åsfrid Svensens artikkel ”Undrende blikk på fortida. Historiske romaner for barn og unge” fra 1999 har tilført arbeidet interessante og strukturerende perspektiv. Foruten underkapittelet ””Røvet av vikinger” – den historiske barneboka” i Birkeland, Risa og Volds Norsk barnelitteraturhistoire, er Svensens artikkel stadig den viktigste kilden til kunnskap om dette emnet i forhold til norsk barne- og ungdomslitteratur. Forfatterskapene Svensen omtaler er kanskje også de som er blitt stående som paradeeksemplene på norske historiske romaner for barn og unge. Det vil si bøkene av Torill Thorstad Hauger, Mette Newth og Stig Holmås. At sjangeren stadig er populær og også våger å fornye seg, viser bøker som Erna Oslands Rid i natt (2001), flere av Berit Vatne Viks bøker, som for eksempel Dagen om natta (2003) og Rop over havet (2007) og Aino Bassos Ingen må vite (2008).

Tendenser og tilnærmingsmuligheter
Når Skyggebjerg i bokens andre del går over til å ordne analysene i fire tilnærmingskategorier, ”spiller såvel den sproglige iscenesættelse som skildringen af historiske perioder, personer og begivenhedsforløb en rolle i samtlige analyser”. Flere av kategoriene har relevans også for tilnærmingen til norske historiske romaner for barn og unge. For eksempel er bruken av sjangeren til å framstille nasjonal identitet felles for begge lands litteratur og denne litteraturen viser også hvordan forestillingen om det å være dansk eller norsk har endret seg markant de siste hundre år. En annen tilnærming til historien som også er felles for de to lands litteratur er endringen fra å fortelle historien til nasjonens helter til å fortelle historien til de utstøtte, til hverdagsmenneskene, til arbeidsfolk, kvinner og barn.

Blant danske historiske romaner for barn skiller særlig bøker om besettelsestiden (andre verdenskrig) seg ut. Siden 1945 er det i Danmark kommet ut over 150 skjønnlitterære titler for barn og unge. Skyggebjerg, og andres, undersøkelser av denne litteraturen viser at både synet på perioden og oppfatningen av hva det skal og kan fortelles om har endret seg betraktelig. I hovedsak handler det om en dreining fra patriotisk motstandshistorie til nyanserte og problematiserende fortellinger om ulike danskers forhold til okkupasjonsmakten.

Historiske romaner for barn og unge ser altså ut til å reflektere både den historiefaglige forskningen og historiefagets forståelse av hva som er historie, og skjønnlitteraturens språklige utforskning av hva det er mulig å artikulere av tanker og følelser til mennesker som levde i en annen tid enn forfatterens samtid. Mange historiske romaner for barn og unge synes å løse dette siste ved å la personene tre fram gjennom (ofte) poetisk sanselige naturopplevelser der farger, lukt og smak utpensles. Personenes (ofte barns) sanseapparat og tilhørende følelsesregister framstår i disse koblingene som transhistoriske størrelser og bøkene formidler dermed like mye samtidens syn på samfunnets verdier som fortidens.

Relevans for norske forhold Selv om bokens eksempelmateriale i all hovedsak er danske historiske romaner for barn og unge, er det ikke vanskelig å hevde bokens relevans for lesning av og arbeid med tilsvarende norsk bøker. Det gjelder særlig bokens mer teoretiske første del, men også analysene, de mulige tilnærmingsmåtene som anvendes og diskuteres, i bokens andre del. Skyggebjergs bok vil forhåpentligvis stimulere både forskere og formidlere til å utforske den doble diskursen i både nyere og eldre norske historiske romaner for barn og unge. Den historiske roman for børn burde kunne fungere produktivt for mange nye problemstillinger.



 

  Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
Sidegenerering: 0.019 Sekunder