Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

   Utskriftsformat  Utskriftsformat    Tips en venn  Tips en venn

Tittel: Din første leseløve

Tekst: Jon Ewo, Arne Berggren, Anne B. Ragde
Illustrasjon: Reidar Kjelsen, Berit Sømme, Phillip Hauglin

Lettlesbok
Illustrasjoner ved Berit Sømme, Reidar Kjelsen og Phillip Hauglin
Damm 2004
(Ikke i vanlig salg)

Anmeldt av Ingeborg Westerheim

Ganske grei gave

Damm har i 2004 gitt boka Din første leseløve til samtlige 55 000 førsteklassinger i Norge. Dessverre har ingen av forfatterne tatt utfordringen med å forsøke å gjøre noe virkelig interessant ut av de rammene de har til rådighet.

Boka inneholder tre små fortellinger. Anne B. Ragdes ”Løgnen om Jippi” handler om småjentas kjærlighet til dyr og sorgen når dyret blir tatt fra henne. I Jon Ewos ”Slik ble Otto Monster til” kombineres sjangrene humor og fantastikk i en fortelling om monstres tilblivelse, og Arne Berggrens ”Kompiser” tematiserer mobbing, - også den med humor i grunntonen.

Bak gaven ligger det naturligvis en klar markedsføringsidé fra forlagets side. Et helt årskull nordmenn (og deres foreldre?) vet nå hva en ”leseløve” er om de ikke har visst det før. Men forlaget har gitt oppdraget om å skrive til tre av våre mest kjente barnelitterære forfattere og har således gjort en anstrengelse for å gi skolen et verdifullt kulturelt tilskudd. Boka er ment å skulle gi inspirasjon til seksåringer med mye medieerfaring, men ustø lesekompetanse. Lærerne vil helt sikkert sette pris på slike lesefremmende tilskudd til et magert skolebudsjett, og gaven faller nok i smak også hos førsteklassingene. Jeg leste boka for å vurdere den litterære kvaliteten.

En bok som skal treffe 55 000 forskjellige små mennesker hjemme bør være gjennomtenkt når det gjelder både innhold og språklig uttrykk. Din første leseløve er til en viss grad det.

Sorg og latter
Her fins identifikasjonsmuligheter både for gutter og jenter. Her er kjærlighet og sorg, humor og spenning. Her settes ord på hva som kan føre til trakassering og slåssing i skolegården (Berggren), og her er forsiktige moralske påminnelser om at man av og til må vike sine egne interesser for noe som er viktigere i livet (Ragde). Og ikke minst er her også rå latter og en rikelig dose gørr, buser og promp (Ewo). Guttene skal jo også være med til boka er utlest.

En kjønnsrolleanalyse av fortellingene ville kanskje konkludert med at det ikke er i likestillingens ånd at Ragdes Janna er i overkant av kjærlig, sorgtung og oppofrende sett i kontrast til Berggrens utagerende og revirsettende hanekyllinger Tom og Nils, men jeg har ingen problemer med å akseptere det. Atypiske i sine kjønnsrollemønstre er vel ikke disse tre barna.

I både ”Løgnen om Jippi” og ”Kompiser” finner vi en tradisjonell allvitende tredjepersonsforteller, og alle tre historiene er fortalt ”i øyenhøyde”, som den danske pedagogen Torben Weinreich kanskje ville ha sagt – altså fra en hovedkarakters synsvinkel som samsvarer med den antatte leserens. Dette fungerer brukbart i de to første historiene, men i ”Kompiser” er ikke troverdigheten god nok. Her føles barneperspektivet kunstig. Dette henger til dels sammen med at Berggren har valgt forsiktige uttrykk - ”Han sitter sikkert når han tisser” (s.38) - der førsteklassingen i sin knusende kommentar om nykommeren antagelig ville vært langt råere, til dels med det faktum at skolebarnas dialog og reaksjoner ikke er realistiske, selv innenfor humorsjangerens romslige rammer: ” ’Nils Pils,’ sa Nils, og en av jentene lo så mye at hun tisset på seg” (s. 39).

Språk gir tilgang til liv
Lærere setter pris på lettlestkonseptet fordi de ser at det bidrar til barnas åpenbare glede ved å ”knekke lesekoden”, langt det viktigste prosjektet på første klassetrinn. I Din første leseløve finner vi korte hovedsetninger og setningsemner samt sparsom adjektivbruk i alle tre fortellingene. En del av Ewos uvanlige og til dels selvkomponerte ord og uttrykk - ”gørregrøt” og ”jodlevann” (s. 32) - kan naturligvis være vriene nøtter å knekke, men ellers er tekstene etter min mening språklig sett enkle nok, men samtidig ikke uten utfordringer for leseren. I ”Løgnen om Jippi” finner vi ord som ”labrador”, ”tispe” ”førerhund” og ”stivkrampe-sprøyte”, altså relativt sjeldne ord i en ellers svært lettlest tekst, og alle disse er knyttet til tematikken i fortellingen. Bevisst ordbruk i en stram fortelling.

Allikevel ligger min største innvending mot boka som helhet nettopp i det språklige. Selv om språkbruken er ivaretatt i forhold til en norm for lettlesthet, så har ingen av forfatterne tatt utfordringen med å forsøke å gjøre noe virkelig interessant ut av de rammene de har til rådighet. Både hos Ragde og Berggren ville teksten ha tjent på bruk av rim og rytme, for eksempel, lydmalende ord, overraskende ordsammenstillinger,- kort sagt en bedre bruk av det språklige verktøyet til å løfte fortellingene til noe annet og mer enn forholdsvis alminnelige fortellinger for moderne barn.

Jon Ewo prøver på dette. Historien om Otto Monsters tilblivelse er spunnet rundt uttrykket ”som snytt ut av nesen på”, og fortellingen er spekket med språklige finurligheter av ymse slag. Av og til fungerer de: ”Her betaler jeg skoleskatt, toppskatt, bunnskatt og huskatt” (s. 30), men som oftest ikke: ”…plassere et dobbelt svingslag med fioliner i nesegrevet…” (s. 28). En voksen leser sitter igjen med følelsen av at forfatteren forsøker å komme barnas egne barnekulturelle litterære uttrykk i forkjøpet, og det blir svært anstrengt og maniert i lengden.

Så lenge det språklige ikke er på høyden forblir også karakterene endimensjonale og fortellingene likegyldige, - historiene våkner liksom ikke til live. I Dagbladet torsdag 9 september 2004 blir forfatteren Hanne Ørstavik intervjuet om sin nye roman Presten. Her sier hun blant annet at språk er uhyre viktig og språk og eksistens er nært sammenknyttet: : ”Språket kan åpne eller lukke. Det gir tilgang til liv”. Hadde dette vært en rettesnor også for de tre forfatterne av Din første leseløve, ville det ha gjort gaven til en helt spesiell bok for norske førsteklassinger anno 2004.

Men vi kan jo håpe på 2005?

Andre anmeldte bøker av Jon Ewo:

  • Vil den virkelige William være så snill å reise seg!
  • Det navnløse landet i nord og Jakten på vikingene
  • Tornado: tre lettlesbøker fra Landbruksforlaget
  • Svart. Og Cirka hvitt
  • Om det bare ville snø i helvetet
  • Historien som ikke ville slutte
  • Leseløver av norske forfattere
  • Marg og bein-serien
  • Bøker av Jon Ewo
  • Hjertet som ingen kunne brenne. En reise til Jeanne d’Arc
  • 17 bud for et grenseløst lykkelig liv – en selvhjelpsroman for deg som bor under en trapp
  • Film. Død og kjærlighet. Mysterier, skitne triks og jugefanter fra filmens urtid
  • Spillet om Sydpolen. Et kappløp dit kartet slutter
  • Totales wipeout på Atlant
  • Andre anmeldte bøker av Arne Berggren:

  • Minst
  • Stor gutt
  • Lesehester
  • Andre anmeldte bøker av Reidar Kjelsen:

  • En travel herre
  • Jon Demon
  • Leseløver av norske forfattere
  • Anmeldelser av flere titler i sjanger: Lettlesbok.

  • Tre bøker i Samlagets kometserie
  • Lesehester
  • Mer å lese fra Gyldendal
  • Kaninar og kaninar/Raude auge i natta
  • Dobbeltgjenger
  • Du kan også søke på sjanger: Lettlesbok.

    Lagt til: 2004-09-15
      

    [ Tilbake til anmeldelser | Send en kommentar til redaksjonen ]


    Din første leseløve
    Publisert 2004-09-23 12:19:04




    Ja, med denne bokanmeldelsen viser dere hvordan dere har tapt i kampen om å la barn få være barn. Jeg som mor er rystet over at liksom "fagpersoner" skal mangle innsikt og forståelse for et barns beste.

    Det var direkte støtende å få en slik bok opp i hendene. Spar oss for slik "dritt" om jeg så skal bruke forfatterenes eget språk. Dere som anmelder en slik bok på en så pass positiv måte må jo være "vridde" i hodet. Det skulle ikke forundre meg om dere "lukter svette". Dette er en ordbruk jeg vanligvis ikke bruker, men slik er det jo i boken.

    Jeg må virkelig stille spørsmålstegn til Ingeborg Westerheims kunnskap og viten. Hvor mange ganger har du blitt skallet ned i førsteklasse uten at det fikk videre konsekvenser for den som gjorde det. Hvor mange ganger har du i voksen alder blitt voldtatt mens gjerningsmannen gikk fri? Lever du i et voldelig ekteskap der du kanskje lar deg ydmyke? Jeg bare lurer.

    Nei, spar oss for dette gørret som dere serverer oss gjennom denne boken!!!!!!!

    Ingeborg Kongshaug

    Din første leseløve
    Publisert 2004-09-30 10:57:25



    Hei.
    Har lest Ingeborg Westerheims anmeldelse av Lettlestboken fra Damm som skal uleveres til 55000 førsteklassinger i Norge.
    I ingressen så står det at boken er illustrert av Berit Sømme, Reidar Kjelsen og Phillip Hauglin. I anmeldelsen er ikke illustrasjonene nevnt med et eneste ord. Hva kommer dette av? Eller er det gamle illustrasjoner fra
    tidligere bøker?

    Med vennlig hilsen
    Ingerlise K. Kongsgaard
    Faggruppe for illustrasjon
    GRAFILL - Norsk organisasjon for visuell kommunikasjon

    Din første leseløve
    Publisert 2004-09-30 12:17:40



    Innlegget fra Ingebjørg Kongshaug er mildt sagt både usaklig og underlig, burde vært uskrevet og skal få stå ukommentert.

    Men jeg vil gjerne presisere et par ting.

    1. Bokanmeldelser som omtaler barnebøker har iblant en tendens til å være synsing uten noe klart forsøk på å skjelne mellom bokas form og innhold. Ikke sjelden er det bare bokas idéinnhold og uttrykte holdninger som avgjør om anmelderen synes den er god eller ikke. Det er feil utgangspunkt. Enhver anmelder må være seg bevisst at både form og innhold skal vurderes, og at disse tingene til sammen utgjør bokas kvaliteter. Og enhver bok må tas på alvor

    2. Jeg har forstått at Damms gave til årets førsteklassinger har vært sterkt omdiskutert. Mange skoler har sendt den tilbake til forlaget, blant annet på grunn av Berggrens fortelling som omhandler slossing i skolegården. Min holdning til denne teksten er på bakgrunn av dette antagelig a-typisk. Jeg mener at man – selv ikke overfor førsteklassinger – skal underslå at slossing og mobbing kan forekomme i skolegården. Jeg mener også at tekstens budskap går ut på at vold og mobbing kan stanses ved bruk av humor og verbalt mot. Om fortellingens forholdsvis rå (Southpark-inspirerte?) sceniske fremstilling ikke egner seg for førsteklassinger har jeg ikke tatt stilling til, det er en pedagogisk vurdering som lærerne som skal undervise disse barna må ta. Og har tatt.

    Min oppgave er å vurdere hele boka som litteratur. Og som litteratur synes jeg den er middelmådig, noe som forhåpentligvis fremgår av anmeldelsen.

    Når det gjelder Ingerlise K. Kongsgaards etterlysning av en omtale av illustrasjonene, ser jeg ser i etterkant at jeg bør kommentere illustrasjonene også, de er jo selvfølgelig en del av helheten i en illustrert bok, og dessuten i høy grad med på å vekke barnas nysgjerrighet og leselyst.

    Phillip Hauglin anvender en blanding av collage og kullstift i Ragdes fortelling. Collagen (klær, hår, gulv, tapet, landskap) gjør at illustrasjonene gir miljøkoloritt til fortellingen. Tegnestilen er enkel, men gir en ekstra dimensjon til dramatikken der hvor tegningen fortolker teksten og går ut over den, slik som for eksempel på s. 16-17 der bildet på veggen gjengir hundens følelser i forhold til den tilspissede konflikten i familiekretsen.

    Reidar Kjeldsens humørfylte og særegne Otto Monster-illustrasjoner i flytende acryl understreker på burlesk vis gørr-momentene i Ewos fortelling.

    I ”Kompiser” finner vi en gjennomført tegneseriestil som sammen med den scenisk oppbyggede fortellingen gir en illusjon av tegnefilm. Todimensjonale, computerkolorerte tegninger fremstiller personer i handling, og gjengir godt følelser som aggresjon og engstelse hos aktørene.

    Illustrasjonene i de tre fortellingene er hver på sin måte med på å underbygge og forsterke både stil og tematikk i fortellingene.

    Ingeborg Westerheim

    Din første leseløve
    Publisert 2004-10-07 10:04:20



    Jeg vil bare få komme med et tillegg til innlegget mitt om bokanmeldelsen av min første leseløve som ble gjort av Ingeborg Westerheim.

    Reaksjonen på innlegget ble som forventet. Når man skriver på den måten - platt og frekt - så vekker det mange reaksjoner.

    Slik opplevde jeg det selv da jeg leste denne boken som er tilegnet små barn. Å komme med absurd "torsdagsklubben"-humor som går på å latterliggjøre handlinger, passer seg ikke helt for denne aldersgruppen.

    Om et barn skaller ned et annet barn så er dette så alvorlig at det må få konsekvenser både for det selv og omsorgspersonene rundt det.
    Ikke bare en melding hjem sagt sånn i en bisetning!

    Imidlertid håper jeg dette er en veldig sjelden problemstilling for en 6-åring. Livet rundt oss blir tøffere og tøffere. Men vi kan vel og bør vel klare å være realistiske overfor barna selv om vi ikke nødvendigvis må kaste all "død og fordervelse" over på dem. Jeg tenker da på den tøffe ordbruken i siste stykket av boken. Det blir litt på samme måte som når man tillater at barn skal få se James Bond i tegnefilmformat. Det er samme volden som i den egentlige James Bond, men vi lar oss blinde av at tegnefilmer er uskyldige.

    Aller sist vil jeg bare si at jeg ikke har for vis å snakke som jeg gjorde i innlegget. Det var heller ikke noe personlig ment. Vi kommer ikke så langt med den type ordleggelse, og det gjør vi heller ikke overfor våre barn. Jeg har kastet denne boken; ute av syne - ute av minne. Jeg imøteser mange gode og livsberikende barnebøker som jeg vil dele med min datter!!

    Med vennlig hilsen
    Ingebjørg Kongshaug

      Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
    Sidegenerering: 0.029 Sekunder