Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

   Utskriftsformat  Utskriftsformat    Tips en venn  Tips en venn

Tittel: Jafs. Flukten fra Villmarka Zoo

Tekst: Endre Lund Eriksen
Illustrasjon: Bjørn Ousland

Barnebok
Tegninger av Bjørn Ousland
220 sider
Aschehoug 2004

Anmeldt av Inger Østenstad

Flukten fra dyreparken
Dyr og flukt er et populært tema innen barnas populærkultur: Flukten fra Hønsegården, Flukten fra Dyreskogen, Oppdrag Nemo er bare noen av fortellingen, som jeg umiddelbart kommer på, hvor dette er hovedtema. Ja, og så Jafs. Flukten fra Villmarka Zoo, da.

Tematikken kombinerer åpenbart flere elementer: Virkeliggjøring av en presserende frihetstrang, heltenes oppvisning av ekstremt mot og oppfinnsomhet, foruten en bokstavelig talt ustoppelig drift tilbake til en opprinnelig tilstand av likevekt og tilhørighet. På denne måten kan slike fortellinger besvare en sterk psykologisk lengsel hos moderne (over?)-beskyttede og -kontrollerte barn. Når det er talende dyr med menneskelige trekk som så gjerne blir gjort til helter i disse moderne eventyrene, kan det også skyldes at dyrene så fortreffelig inkarnerer barnas utilstrekkelige beherskelse av den teknologiserte voksenverden.

Mange slike fortellinger – i bok, tegnefilm eller andre medier – er også ytterst oppdragende og moralske dramaer hvor ulike og usannsynlige samarbeidspartnere blir presset sammen under ekstreme omstendigheter, og ved hjelp av samarbeid og sine beste egenskaper overgår hva den enkelte hadde evnet alene. Hos Endre Lund Eriksen er samarbeidspartnerne en papegøye, en jerv og en muldvarp. Bemerkelsesverdig, vil en kanskje si, om en i øyeblikket ikke husker Tårnfalk, Rev og Mold i Flukten fra Dyreskogen

Men siden Jafs. Flukten fra Villmarka Zoo er fullstendig blottet for det dype økologiske alvoret i Colin Danns fortelling (og godt er trolig det), var det mest av alt Peter Lord og Nick Parks Flukten fra Hønsegården jeg kom til å savne under lesningen av Jafs. Savne, ja, både fordi Jafs. Flukten fra Villmarkens Zoo ikke er mer enn et par hønsefjær innpå samme banehalvdel som Flukten fra Hønsegården når det gjelder humor, og dessuten fordi denne nummer to-boka på ingen måte oppfyller forventningene etter Endre Lund Eriksens sterke debutbok fra 2002 Pitbull-Terje går amok.

Der debuten med dristighet og originalitet etablerte et fortellingsunivers som var inviterende overfor leseren og samtidig på en spennende måte forstørret virkeligheten med den burleske skildringen av en urovekkende emosjonell og sosial verden, er den andre en lettvekter med en ganske uoriginal, bløt og til dels kvasi-barnslig humor. Mens papegøyen Castro, muldvarpen Mogens, og jerven Jippi nok illuderer identifikasjonsfigurer for barna, vil en hovedingrediens i bokas humor i stor grad være utenfor barns rekkevidde siden det er det frustrerte seksualbehovet i fangenskapets ensomhet og begrensning som er motivasjonen bak mange av figurenes fluktbehov. Det er ikke fordi jeg finner dette støtende jeg trekker frem dette momentet, men fordi jeg syns jeg har sett det før i ganske lettvint barnehumor. Også humoristiske bøker kan henvende seg til barna ”skrått ovenfra”.

Sant å si vet jeg ikke helt hva som blir igjen av Jafs om en ikke får med seg dens mer eller mindre dulgte sex-allusjoner og symbolikk (fortellingen formelig skriker en freudiansk tekstanalyse), enn en litt for lang fortellingen om en forvirret papegøye som likevel klarer å hjelpe vennene sine til å flykte fra dyrehagen, og som samtidig finner ut at det er bedre med flere gode venner enn med en svikefull og selvopptatt bror. Da blir fortellingen også vel tynn for sine 220 sider.

På samme måte som Endre Lund Eriksens tekst har falt flere hakk i denne vanskelige nummer to-boka, har heller ikke Bjørn Ouslands tegninger samme evne til å feste seg og arbeide videre som tegningene i Pittbull-Terje går amok.

Andre anmeldte bøker av Endre Lund Eriksen:

  • Pitbull-Terje og kampen mot barnevernet
  • Pitbull-Terje blir ond
  • En terrorist i senga
  • Wow – 7 kjærestefortellinger
  • Nye billedbokserier for de minste
  • Alvin Pang og hva foreldre gjør når du sover
  • Andre anmeldte bøker av Bjørn Ousland:

  • Når dinosaurer gråter
  • Monky Pop-saken
  • Historien som ikke ville slutte
  • Billedbøker fra cappelen
  • Vil den virkelige William være så snill å reise seg!
  • Skyggespill
  • Aschehougs illustrerte norgeshistorie
  • Nordover. Med Nansen mot Nordpolen. Første Fram-ferd
  • Fantasiblikket
  • To bøker om ski og polferd
  • Film. Død og kjærlighet. Mysterier, skitne triks og jugefanter fra filmens urtid
  • Alt om ski
  • Bok til alle-aksjonen: Mæhle, Engström, Linde Fatland, Ousland
  • Spillet om Sydpolen. Et kappløp dit kartet slutter
  • Anmeldelser av flere titler i sjanger: Barneroman.

  • Kven er snillast av far og mor?
  • Engelen i Djevelgapet
  • Villheks. Eldprøva
  • Familien Kråkestup og nyset i nabohuset
  • Hockeysveis fører til dårlige rim
  • Du kan også søke på sjanger: Barneroman.

    Lagt til: 2004-10-07

    Relatert link: Inger Østenstad   

    [ Tilbake til anmeldelser | Send en kommentar til redaksjonen ]


      Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
    Sidegenerering: 0.026 Sekunder