Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

   Utskriftsformat  Utskriftsformat    Tips en venn  Tips en venn

Tittel: Ringeren i Notre-Dame

Tekst: Victor Hugo
Illustrasjon: Tord Nygren

Klassiker
Gjenfortalt av Maj Bylock
Illustrasjoner av Tord Nygren
Oversatt fra svensk av Jørn Roeim
87 sider
Gyldendals Juniorklassikere, 2004

Anmeldt av Kjell Olaf Jensen

Når opphavsrett ikke lenger beskytter

Hvis ikke Victor Hugos Notre-Dame de Paris hadde vært så gammel at det ikke lenger er noen opphavsrett å ta hensyn til, ville denne boken ha vært en forbrytelse også i juridisk forstand.

Victor Hugo er en av romantikkens store forfattere, og faktisk en av fransk romantikks ideologer. Notre-Dame de Paris er en av det tidlige 1800-tallets store romaner.

Gyldendals "Ringeren i Notre-Dame" er ingen ting av noe av dette, men en søt, melodramatisk tragedie, oppsummert og gjenfortalt av svenske Maj Bylock. Den majestetiske originalens drøyt 500 sider med fluesporskrift er blitt til 87 små sider når man trykker med kjempeskrift og mange og store illustrasjoner.

Illustrasjonene er forsåvidt greie nok, selv om de ikke gir stort, annet enn å fortelle at slik ser tegneren de få personene som har fått bli med fra Hugos verk. Og de gjengir i hvert fall ikke den pukkelryggede dvergen Quasimodo som en vakker Hollyowood-figur i kjempeformat, slik Disneys tegnefilm gjorde. (Forsiden av boken er selvfølgelig hentet fra nettopp Disney-filmen og har knapt noe med hverken denne boken eller originalen å gjøre.)

Hva er så Victor Hugos verk? For det første finnes det ingen "ringer" i tittelen. Den norske tittelen er riktignok ikke noe Gyldendal har funnet på nå - "Notre-Dame de Paris" har alltid hett "Ringeren i Notre-Dame" på norsk. I Hugos roman er det den mektige katedralen som er bokens "hovedperson". Gjennom 30 tettrykte sider skildrer han i voldsomme vendinger et av middelalderens største byggverk og den enorme utsikten man har fra toppen av det. Kirken blir levende, som en kraft i boken. I Gyldendals/Maj Bylocks versjon er den borte, annet enn som et praktisk møbel i fortellingen.

Man har hentet ut en håndfull personer fra originalverket og fortalt om noen av hovedmomentene i handlingen, som stadig foregår på 1400-tallet (Hugo beklager i sin bok at den store katedralen nå på 1800-tallet ikke lenger er hva den var da den sto nybygget): Den uutholdelig stygge, pukkelryggede dvergen Quasimodo som blir sørget for av den nifse presten Frollo og oppdratt i kirken; lille Esmeralda som blir stjålet av sigøynerne, vender tilbake som vakker, ung kvinne, dømmes som heks og skal henrettes; Quasimodo som forsøker å forsvare henne ved å trekke henne inn i kirken; den flotte, men feige Febus som forelsker seg i henne, i likhet med Frollo. Det er omtrent alt. Borte er de mektige kreftene som kjemper om menneskesinnet, det ondes voldsomme kamp med det gode, det gode som ikke nødvendigvis er vakkert - Quasimodo er det motsatte av vakker, steinuhyrene på Notre-Dame likeså. Det onde skjuler seg bak de tilsynelatende største maktene, religionen og statsmakten, og spiller på lag med dem. Det gode har bare sine egne krefter og sin egen list å stole på; men når nøden er størst, dukker en enda større makt opp: folket. Scenen hvor folket dukker opp foran Notre-Dame, er voldsom - hos Hugo, vel å merke, ikke hos Maj Bylock.

Denne delen av handlingen gjentok forresten Victor Hugo i sitt skuespill Le Roi s'amuse ("Kongen morer seg"), som Giuseppe Verdi tonesatte og utga i operas form under tittelen "Rigoletto". Her var det Verdi og hans librettist som forgrep seg: Sluttscenen fra "Le Roi s'amuse", hvor folket kommer og bistår den utrøstelige faren som er blitt narret til å knivstikke sin egen datter mens kongen synger fornøyd i bakgrunnen, folket som lover den ulykkelige pukkelryggen hevn, er borte i Verdis "Rigoletto". Revolusjonens dimensjon er bevisst fjernet.

Victor Hugos politiske oppfatninger passet i det hele tatt dårlig inn i samtidens reaksjonære Europa, som utover annen halvpart av 1800-tallet ble preget av Napoleon 3. og Bismarck. Derfor tilbrakte da også Hugo 20 år i eksil på Kanaløyene Jersey og Guernsey, hvor han la seg ut med den britiske kronen fordi han var en aktiv motstander av dødsstraffen, over 100 år før den ble opphevet i hans hjemland Frankrike - hans ungdomsroman Les Derniers jours d'un condamné ("En dødsdømts siste dager") fra 1829 brukes fremdeles i kampen mot dødsstraff i mange land.

Notre-Dame de Paris er også et ungomsverk; den endelige versjonen kom ut i 1832, da Hugo var 30 år - han ble 83 og skrev og skrev hele tiden. Romanen er derfor ikke noe finpusset, glatt verk, men et taggete, uproporsjonert monument som rager i mange dimensjoner. Forresten laget Victor Hugo selv en operalibretto basert på boken, til Louise Bertins opera "Esmeralda", som hadde premiere i 1836. Den blir ikke spilt lenger.

Gyldendals Ringeren i Notre-Dame er ikke Victor Hugos verk, slik at forfatternavnet på forsiden av boken er et falsum. Hvis det i stedet hadde stått noe slikt som: Maj Bylock: Ringeren i Notre-Dame, etter en idé av Victor Hugo, ville det kanskje ikke ha vært så galt. Maj Bylocks historie er riktignok flat, banal og springende, men den fungerer like bra som mange andre flate og banale, melodramatiske historier. Hvis den dessuten kan trekke noen lesere til den virkelige Notre-Dame de Paris, er kanskje noe oppnådd likevel. Tegneseriebladene "Illustrerte Klassikere" fungerte slik på enkelte for mange år siden. Men lar Victor Hugos store roman seg skaffe i norsk oversettelse for tiden? Hvis ikke, ville det kanskje være en oppgave for forlags- og bokhandlerverdenen åsørge for at verdenslitteraturens klassikere finnes, ikke bare maltrakteres?

En pussighet, forresten. Noe av handlingen i Maj Bylocks gjenfortelling foregår et sted som kalles "Mirakelgården". Noe slikt sted finnes ikke, heller ikke i Victor Hugos bok. Det franske uttrykket "cour de miracles" betegner et hvilket som helst sted hvor tyver og tiggere ferdes. Skal man først gjenfortelle et verk, er det en fordel å forstå det.

Anmeldelser av flere titler i sjanger: Klassiker.

  • Jernmannen
  • Den hemmelige hagen
  • Tordensønnen / Røde vinder
  • Shakespeares Hamlet
  • En liten prinsesse
  • Du kan også søke på sjanger: Klassiker.

    Lagt til: 2005-02-23

    Relatert link: Kjell Olaf Jensen   

    [ Tilbake til anmeldelser | Send en kommentar til redaksjonen ]


    Ringeren i Notre-Dame
    Publisert 2005-03-02 21:05:42



    Hei,

    eg leste anmeldelsen dykkar av "Ringeren i Notre Dame". Det var forsåvidt spanande lesing, og eg skjøner at anmeldaren er irritert over endringane som er gjort i Hugo si bok. Men eg lurer på om de har borna - lesarane av boka, ikkje anmeldelsen - i tankane når de skriv? Trur de ein tiåring vil bry seg om å lese 30 siders skildring av ei kyrkje i Paris?
    I tillegg lurer eg på kvifor de må samanlikne boka med Disney sin versjon, der berre Frollo døyr og ein til og med får ein oppfylgjar (i Disney-konsernet si ånd). I Bylock si omdikting er det iallfall ikkje gjort noko med slutten.

    Tenk på dette - eg trur det er fleire som tenkjer som eg. Om fleire av anmeldingane på nettsida òg. Gløym det akademiske og "finlitterære" av og til.

    Synne Fredriksen,
    barnebibliotekar
    Ål bibliotek

    Ringeren i Notre-Dame
    Publisert 2005-03-09 21:33:10



    Hvem skal anmelde bøker på barnebokkritikk.no?
    Og hvordan skal de være?

    Ja, vi bibliotekarer er svært opptatt av målgrupper, og har alltid ( i alle fall hvis vi husker det) med oss leserne når vi vurderer bøkene. Det har nærmest blitt en yrkesnevrose. (Etter et langt leseliv vil jeg også påstå at vi har en viss kompetanse på å vurdere den litterære kvaliteten).

    Hvis vi sammenlikner med den nå nedlagte Veiledende liste for barnelitteratur som var en forbrukeropplysning for bibliotekarer og lærere i folkebibliotek og skolebibliotek, hadde bokomtalene på denne lista veiledning om målgruppe, handlingsreferat, tema og kvalitet. Lista hadde knyttet til seg fagpersonale, i hovedsak bibliotekarer og lærere.

    Barnebokkritikk.no har knyttet til seg personer med faglig utdanning innen litteratur, utover det bibliotekarutdanningen gir. Jeg har savnet en litteraturfaglig tyngde i barne- og ungdomslitteraturanmeldelsene, som altså barnebokkritikk.no nå tilbyr. Derfor er jeg fornøyd med den linja barnebokkritikk.no lagt seg på. (Det betyr selvfølgelig ikke at jeg alltid er enig i anmeldelsene). Jeg er drit lei av velvillige og snille anmeldelser av likgiltig barne- og ungdomslitteratur, og ønsker en mer selektiv og kritisk anmeldelse av denne litteraturen.

    Jeg synes det er viktig at barnebokkritikk.no velger enten den ene eller andre kategorien anmeldere. Ellers blir anmeldelsene for sprikende. Sagt med andre ord: Inn med litteraturviterne og akademikerne og ut med bibliotekarene! (Hvis de da ikke har litteraturfaglig utdanning i tillegg).

    Det jeg kunne ønske var flere anmeldelser, og et mer bevisst redaksjonelt utvalg av anmeldelser. Her er det mange huller! Og kanskje litt kortere handlingsreferater...

    Eli Frisvold
    Barne- og ungdomsbibliotekar
    Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

    Ringeren i Notre-Dame
    Publisert 2005-03-09 21:34:09



    Jeg takker Synne Fredriksen for hennes kommentar til min anmeldelse av gjenfortellingen av Victor Hugos store roman "Ringeren i Notre-Dame".

    Det er et ganske stort spørsmål Synne Fredriksen reiser, et spørsmål som egentlig griper inn i kjernen av hva det vil si å anmelde barne- og ungdomsbøker. I hvert fall når det gjelder de bøkene som er beregnet på barn, skriver en anmelder i begrenset utstrekning for dem som bøkene er beregnet på - i motsetning til det som skjer når man anmelder voksenbøker eller bøker for tenåringer. Dermed blir det et problem hvem anmelderen egentlig skriver for, og hvordan anmeldelsen legges opp. Jeg har ennå ikke har sett noe fullgodt og endelig svar på dette spørsmålet.

    Jeg forsøker å se for meg et publikum for anmeldelsen bestående av bl.a. bibliotekarer, lærere, foreldre og tenåringer, mens boken i dette tilfellet antagelig snarere er beregnet på barn i alderen 10-12 år. Jeg har derfor regnet med at jeg henvender meg til et publikum med større interesse for bakgrunnen for det anmeldte, sterkt reduserte verket enn hva man vil finne hos bokens eget publikum. Når det er sagt, kan det selvfølgelig hende at jeg har bommet på nivået, men jeg så faktisk ikke for meg et publikum av tiåringer for anmeldelsen.

    Synne Fredriksen har selvfølgelig rett i at norske tiåringer neppe ville ha interesse av en 30 sider lang beskrivelse av en kirke i Paris (skjønt hvem vet - det er en sterk og poetisk beskrivelse, hvis den blir riktig behandlet av oversetter og forlag). Hovedgrunnen til at jeg trakk frem akkurat denne detaljen, er at den illustrerer hvilken enorm forskjell som finnes mellom originalen og det som presenteres som en gjenfortelling av Hugos roman. Når jeg nevner Disney-konsernets filmversjon, var det - slik jeg håper det fremgikk av anmeldelsen - fordi forlaget har valgt å bruke et bilde fra denne filmen til bokomslag, slik at omslaget i hvert fall har minimalt med boken å gjøre, noe jeg mener er kritikkverdig.

    Dette er ikke enkle spørsmål, og jeg føler meg sant å si nokså usikker. Denne anmeldelsen er blitt besøkt 360 ganger i de 14 dagene den har ligget på nettet, og det må anses som ganske mange besøk, noe som kanskje kan tyde på at et publikum er blitt interessert. Men antallet besøk sier jo ingen ting om reaksjonene til dem som har sett anmeldelsen - kanskje det finnes 360 lesere som er rasende over anmeldelsen?

    Kjell Olaf Jensen

    Ringeren i Notre-Dame
    Publisert 2005-03-16 22:50:48



    Hilsen fra testpanelet

    ”Barnebokkritikken er den voksnes kvalitetsvurdering av en bok som et barn vil vurdere på sin måte. Slik må det være,” skriver Inger Østenstad i artikkelen ”Kritikken og det barnelitterære feltet”. Da følger det logisk at Kjell Olaf Jensen forklarer en nokså akademisk vurdering av en bok ut fra hvem han tror han skriver for, nemlig voksne, skolerte mennesker med spesiell interesse for litteratur. Spørsmålet er snarere hvem han skriver på vegne av.

    Nå leverer naturligvis en kritiker sin subjektive vurdering på vegne av seg selv. Men det utelukker ikke bredere refleksjon rundt hvem bøkene er ment for. Det varierer i hvor stor grad kritikerne på barnebokkritikk.no trekker fram det faktum at bøkene de vurderer primært ikke er beregnet på dem selv. Å utelate målgruppa kan lukte av akademisk arroganse, på den annen side må ikke barnebokkritikk reduseres til forbrukerveiledning. Å vise til ”barns smak” er heller ingen løsning på problemet. Det blir omtrent like relevant som å stoppe en tilfeldig person i 40-års alderen og spørre hva hun mener om Rimbereids siste diktsamling – siden hun jo er i den rette aldersgruppa.

    Jeg ser fra en av nettstedets tidligere debatter, at kritiker Kirsten Kalleberg tar avstand fra å konsultere barn. Selv har jeg eksperimentert med et testpanel. Barna i nabolagets barnehage stiller opp på kort varsel når jeg er i tvil om vurderingen av en bildebok. Fortsatt må anmeldelsen bygge på min egen vurdering, men i argumentasjonen mener jeg det er relevant å gjøre plass til barnas reaksjoner. Særlig der de er uenige med meg: ”Illustrasjonene er fargerike og stereotype. Selv satt jeg med følelsen av å ha sett dem før, mens deltakerne i testpanelet stadig pekte ut detaljer de lot seg fascinere av.” Styrker eller svekker dette barnebokkritikken? Jeg tror i hvert fall ikke at kritikerne på barnebokkritikk.no vil fremstå med mindre faglig tyngde selv om de i blant innrømmer at innvendingene deres kanskje ikke betyr all verden for bokas tiltenkte lesere.

    Vennlig hilsen
    Guri Fjeldberg
    Barnebokanmelder i Bergens Tidende

      Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
    Sidegenerering: 0.028 Sekunder