Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

   Utskriftsformat  Utskriftsformat    Tips en venn  Tips en venn

Tittel: H.C. Andersen – den modige andungen

Tekst: Else Færden

Biografi
Else Færden
H.C. Andersen – den modige andungen
182 sider
Cappelen 2005

Anmeldt av Elisabeth Oxfeldt

Oppfinnsomt om H.C. Andersen

Det er kanskje ikke alle som har tid og lyst til å lese en 1000 sider lang biografi som Jens Andersens om H.C. Andersen i anledning 200-årsjubileet. I så fall byr Else Færden på et flott alternativ: en kort, underholdende og interessant sammensatt biografi om dikterspirens tre ungdomsår i København 1819–1822. Boka henvender seg primært til unge, men kan med stort utbytte leses av folk i alle aldre.

H.C. Andersen – den modige andungen er først og fremst en rekonstruksjon av H.C. Andersens første møte med storbyen København – fra han som 14-åring flyttet fra Odense, til han som 17-åring ble sendt på latinskole i Slagelse. I løpet av disse årene lyktes det Hans Christian – på tross av det ene pinlige nederlaget etter det andre – å bevare troen på seg selv og overbevise byens kulturelle elite om å satse på hans ”geni”. Moralen, som undertittelen antyder, er at folk som bevarer troen på seg selv, kan tåle motgang og likevel komme langt. Budskapet er velegnet til unge, men kan vel virke oppmuntrende på enhver voksen. I tillegg fremgår det også tydelig at en bør vise respekt og takknemlighet overfor dem som prøver å hjelpe en.

Boken består av en biografidel, en epilog, fire av H.C. Andersens eventyr samt forfatterens refleksjoner.

Oppbygning av biografien
Vi møter Hans Christian in medias res idet han sitter i barndomshjemmet for siste gang: ”Hans Christian kaster et utålmodig blikk ut av vinduet. Kommer ikke moren snart? Han er reiseklar. Helt reiseklar.” Hans Christian maser på moren og er full av forventninger.

Færden bygger opp biografien med ulike teksttyper, eller puslespillsbrikker som hun selv kaller det. Iscenesettelsen som den ovenfor, der hun med stor innlevelsesevne fremstiller tankegangen og følelsene til en fjortis-Andersen, avbrytes av refleksjoner: ”Slik kan vi jo forestille oss at det skjedde denne ettermiddagen den 4. september 1819”. Ved å bryte illusjonen kan Færden legge inn direkte sitater (oversatt til norsk) tatt fra H.C. Andersens egne skrifter så vel som fra andres brev, dagboksnotater, m.m. Resultatet blir et lett tilgjengelig dobbeltperspektiv, der det autentiske og det rekonstruerte opptrer side om side.

For å dramatisere H.C. Andersens tanker har Færden gitt hovedpersonen en følgesvenn. Grepet er utbredt i Andersen-biografier både på film og i bøker. I Jannik Hastrups film ”H.C. Andersen og den skæve skygge” (1998) har Andersen gjennom hele livet følge av den talende anden Emma. I Rumle Hammerichs film om ”Unge Andersen” (2005) fører Hans Christian dialog med skolekammeraten Tuk. Både Emma og Tuk er produkter av filmskaperens, ikke Andersens, fantasi.

Færden benytter seg av en prinsesse laget i papirklipp. Denne unge damen representerer Andersens indre ambisiøse stemme: ”Du passer ikke i Odense. Du er begavet, Hans Christian,” sier hun. Innslagene med denne prinsessen er helt i Andersens ånd, når en tenker på hvordan Andersen menneskeliggjør ting, dukker og dyr i sine eventyr. Færden later til og med til å ha latt seg inspirere av Andersens fokus på fantasifigurenes materialitet. Som en liten ting av papir er prinsessen redd H.C. Andersen skal miste eller glemme henne. Og når H.C. Andersen gråter, frykter hun å gå i oppløsning. Figuren fungerer altså på to plan – både i psykologisk overført betydning som den av og til skrøpelige selvtilliten, og i bokstavelig forstand som en pappfigur.

Oppbygning av resten av boken
Biografien stanser ganske brått med at H.C. Andersen skal utdannes. I en epilog oppsummeres resten av Andersens liv og verk over fem sider. Vi hører litt om hans større debut etter latinskoleoppholdet, hans plassering i verdenslitteraturen, hans mange reiser og hans seksualitet.

Neste avsnitt i boken inneholder fire H.C. Andersen-eventyr. Færden har selv oversatt dem og begrunner sitt valg i et par introduserende setninger foran hvert eventyr. Begrunnelsen bygger, ikke overraskende, på fortellingenes biografiske innhold. ”Den stygge andungen” skal leses som Andersen selv. ”Hun dugde ikke” handler om moren. ”Fyrtøyet” kan leses i lys faren og Napoleonskrigen. Og med ”Nattergalen” kan en reflektere over H.C. Andersen som ”den fynske nattergal”, hans frykt for å bli gal som bestefaren, og hans barndomsdrøm om å bli oppdaget av en kinesisk prins som skulle grave seg gjennom jorden og plutselig dukke opp i Odense.

Boken avsluttes med et fint avsnitt der Færden redegjør for sin fremgangsmåte. Hun forklarer biografisjangeren og dens status mellom fakta og fiksjon, fremlegger sine kilder og sier tydelig ifra om hva som er oppdiktet, og hva som er autentiske biter. Boken er dermed usedvanlig, men spennende, sammensatt. Når en har lest ferdig, står det så å si fire dører på gløtt – én inn til Andersens videre liv, én inn til verkene hans, én inn til biografiske lesninger av verkene og én inn til biografier generelt.

Er en blitt så fascinert av Andersens livshistorie at en får lyst til å fordype seg i en mer omfattende biografi, kan Jens Andersens to-binds biografi fra 2003 (også i norsk oversettelse) anbefales. Er det Andersens fiksjon en er blitt interessert i, er det bare å gå løs på resten av Andersens eventyr, hans romaner, reiseskildringer og dikt – mange av disse omtaler Færden i biografien. Hvis den biografiske lesemåten Færden legger opp til i innledningene til eventyrene, gir mersmak, kan en lese Johan de Mylius’ Forvandlingens Pris (2004), og har Færden vekket nysgjerrigheten med sine refleksjoner over biografisjangeren, kan en jo lese biografier om andre kjente folk og se hvordan disse er konstruert i forhold til Færdens bok om Andersen.

Det kan også tenkes at Færdens biografi er akkurat nok. Den er godt skrevet, lettlest, gir et fint innblikk i H.C. Andersens liv og verk, og inneholder samtidig mange morsomme detaljer. I tillegg inneholder den et kart over København som viser de stedene Andersen oppholdt seg, og den er utstyrt med noen av H.C. Andersens papirklipp, og viser altså også til hans talent på dette området.

Andre anmeldte bøker av Else Færden:

  • Æsop – og fablene hans
  • Anmeldelser av flere titler i sjanger: Biografi.

  • IKON: Virginia Woolf
  • Astrid Lindgren
  • Ti som forandret verden
  • IKON - Dylan og Diana
  • To historiske biografier
  • Du kan også søke på sjanger: Biografi eller tema: Kunst/kultur.

    Lagt til: 2005-05-25

    Relatert link: Elisabeth Oxfeldt   

    [ Tilbake til anmeldelser | Send en kommentar til redaksjonen ]


      Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
    Sidegenerering: 0.024 Sekunder