Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

   Utskriftsformat  Utskriftsformat    Tips en venn  Tips en venn

Tittel: Forfatterforlaget: Gutter og jenter og sånn og Drømmefanger

Tekst: Finn Valgermo
Illustrasjon: Liisa Helander

Ungdomsbok
Finn Valgermo
Gutter og jenter og sånn
128 sider
ISBN 978-82-8103-019-0
Fortellerforlaget 2006

Barnebok
Finn Valgermo
Drømmefanger
Illustrasjoner: Liisa Helander
32 sider
ISBN 978-82-8103-022-0
Fortellerforlaget 2006

Anmeldt av Morten Haugen

Forvirrende fortellergrep ødelegger

Finn Valgermo (født 1958) driver Fortellerforlaget, hvor han også skriver de fleste bøkene selv. Han er ingen dårlig forfatter. I fjor leste jeg med glede «Kunsten å kjøre motorsykkel».

Løkkefotball og fisketurer
Boka Gutter og jenter og sånn er en oppvekstskildring fra «løkkefotballens og fisketurenes tidsalder» (for å vri på Astrid Lindgrens kjente fantasy-tidfesting «leirbålenes og eventyrenes tid»). Jegfortelleren Svein forteller om fisketurer, tresverd-kamper, gutters natteekspedisjoner, fotball, sorgen over en kamerat som dør i en trafikkulykke og om forholdet til drømmejenta Bente, et forhold som havarerer i et avgjørende øyeblikk. Svein er antagelig 15-16 år, han er stor nok til å snike på 18-årsfilm, og ung nok til å leke med tresverd. I sluttkapittelet er Svein og kameraten igjen på «trøste-fisketur», og moralen i historien er at det viktigste ikke er å vinne, men `å gjøre de riktige tingene til rett tid´. Handlingen har en vag spenningskurve med sorgen og jentebestrebelsene som tyngdepunkt, men det er for lite som bygger opp rundt den lange handlingen, og teksten virker episodisk.

Forfatteren/forleggeren bruker tre grep som forstyrrer opplevelsen av boka kraftig. Først ordforklaringer, dernest uvanlig typografi og mest av alt tidshopping. I den brede margen har forfatteren satt inn flere ordboksdefinisjoner, for det tilfelle at leseren ikke vet hva tveegget, mjød, porno og sjovelskuff er.

Typografien er forvirrende: ofte lar forfatteren en skildrende setning komme i samme avsnitt som en replikk, noe som gjør det vanskelig å avkode hvem som sier hva. Et eksempel:

    - Vet du hva jeg synes er det fineste ved fiskingen? spurte jeg. Bjørn ristet på hodet.
    - Å få fisk?


Tidsfaktoren
Det er ikke godt å si når handlingen foregår. Fra en side sett er det lett å tidfeste; handlingen finner sted i Norge i en tid da «Sansenes rike» går på kino (2001), Rooney og Nistelrooy spiller for ManU, og minst fire plater utgitt våren 2005 spilles på fest. Samtidig «oversetter» forfatteren konsekvent alle kulturelle referanser i margen, i noe han kaller «Ordbok for generasjon X», (dvs de som er født 1957-65). Buksemote, musikk og fotballspillere blir `oversatt´ til en tid rundt 1968-70, og «Sansenes rike» blir oversatt til «The Graduate» (1968).

Når vi skreller bort de nevnte tidsreferansene, og ser på underliggende tidsindikatorer (som bilforhandleren, kiosken, gårdssaga og foreldreroller) synes det som om handlingen egentlig foregår rundt 1970. Det er også avsnitt med erindringpreg som har den tilbakeskuende jegfortellerens perspektiv: hvordan han tenkte dengang, og hvorfor. Og dersom dette foregår i 1970, og «jeg» er en gutt/mann av forfatterens generasjon; så sitter jeg dessverre bare igjen med én eneste tanke etter å ha lest boka: Hvorfor har forfatteren valgt å tulle med tidsfaktoren?? (Og dersom handlingen faktisk foregår i 2005, så er tidstullet enda mer uforståelig.)

Indianer med ispinner
Drømmefanger er ei illustert bok i format 22 x 22 cm, med 8 didaktiske fortellinger om indiansk kultur; tre sider med ”slik-kan-du-lage”: tipi, totempæl og et pinnespill; og seks faktasider bakerst. Boka er skrevet i jeg-form, med den unge «Crazy Horse» (en historisk person) som hovedperson og guide.

Boka er dessverre sørgelig a-historisk. Det pinlige bunnpunktet nås når Crazy Horse (født ca 1840) skal fortelle om hvordan han lærte pinnespillet céexstem: «Se her, sa Røde Sky. Her er fire flate ispinner». Og mens Crazy Horse var Lakotaindianer, tilhører drømmefangerne og pinnespillet to andre indianerstammers kultur. Som om forfatteren ønsker å formidle noe «litt uspesifisert indiansk». Det er flere misforhold mellom det jegpersonen gir seg ut for være, og hvordan han henvender seg til leseren. Jeg tror boka ville stått seg på å veksle tydelig mellom en jeg-fortellende indiansk gutt, og en annen forfatterstemme i andre deler av teksten.

Redaktøren som forsvant
Jeg tror at boknorge vil oppleve enda mer vekst i «kjøkkenbenkforleggeri», hvor forlegger / forfatter / oversetter er samme person. Tradisjonelt har `eget forlag´ vært en ventil for frustrerte refuserte. Det nye mønsteret i småforlag er «enkeltmannsforetaket». Å skrive én bok i året gir sjelden en anstendig årsinntekt; men når bokskriving kombineres med forfatterturne, lydbokinnlesning eller forlagsinntektene, kan det bli en merinntekt som utgjør en forskjell. Martin Nygaard gjør det, Jon Vegard Lunde gjør det med John Marsden og Egil Hyldmo gjør det.

Når det gjøres godt, er det selvsagt ikke noe problem; men jeg har flere ganger bemerket fraværet av en forlagsredaktør eller –konsulent, som kan gi forfatteren motstand og konstruktive innvendinger. Disse to bøkene hadde absolutt trengt en ekstern rådgiver. Det er for mange dårlige redigeringsvalg her, og det skygger for noe som kanskje kunne ha vært gode fortellinger.

Anmeldelser av flere titler i sjanger: Ungdomsroman.

  • Mæhle, Lars: Fuck off. I love you
  • Noen roper navnet mitt
  • Hundetanker og Elise og mysteriet med dei døde hestane
  • Min tid kommer
  • Bomb dem
  • Du kan også søke på sjanger: Ungdomsroman.

    Lagt til: 2007-01-10

    Relatert link: Om Morten Haugen   

    [ Tilbake til anmeldelser | Send en kommentar til redaksjonen ]


    Forfatterforlaget: Gutter og jenter og sånn og Drømmefanger
    Publisert 2007-01-17 20:10:40



    Jeg leste nylig anmeldelsen av Barneboken ³Drømmefanger² av Finn Valgermo ­illustrert av Liisa Helander og utgitt på Fortellerforlaget 2006.

    Denne boken ble anmedt av Morten Haugen og illustrasjonene ble overhodet ikke nevnt. Boken får en generelt dårlig anmeldelse, men den som har laget illustrasjonene har ingen ting med teksten å gjøre! Er det mulig å anmelde arbeidet illustratøren har gjort også - eller mener dere/anmelderen at illustratøren er medansvarlig for en dårlig tekst?

    Som illustratør blir jeg ulykkelig på mine kollegaers vegne når deres
    innsats overhodet ikke blir vektlagt!

    Med vennlig hilsen
    Ingerlise K. Kongsgaard
    Prosjektleder Grafill Galleri

    Forfatterforlaget: Gutter og jenter og sånn og Drømmefanger
    Publisert 2007-01-24 23:23:55



    Liisa Helanders bilder til Drømmefangeren

    Ingerlise K. Kongsgaard har selvsagt rett i at illustrasjonene burde vært omtalt. Her er en kort kommentar i ettertid.

    Boka er illustrert av den finsk-samiske kunstneren Liisa Helander (f 1955), som tidligere har illustrert flere bøker. Bildene utgjør fra 30 til 60% av hvert oppslag. Normalt er det ett bilde på hver side, med det finnes også bilder som går over en dobbeltside.

    Noen av bildene er av dyr og landskap, men de fleste bildene er nær eller halvnær av mennesker i «uspesifiserte indianske klær», det vil si lysebrune skinnklær med frynser på skuldrene, langs armene og bena og/eller over brystet. På den måten rammes bildene av den samme kritikken som teksten: dette skildrer ikke én distinkt indiansk kultur, men et minste felles multiplum av «noe indiansk».

    Bildene er i en naivt realistisk stil med stiliserte ansiktstrekk. Bortsett fra at det i første del av boka var vanskelig å finne igjen jeg-fortelleren på bildene, synes jeg at Helander fint følger opp forfatterens stil og intensjoner.

    Morten Haugen

      Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
    Sidegenerering: 0.026 Sekunder