Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

   Utskriftsformat  Utskriftsformat    Tips en venn  Tips en venn

Tittel: Alle kjører motorsykkel

Tekst: Håkan Jaensson
Illustrasjon: Jens Ahlbom

Bildebok
Skrevet av Håkan Jaensson
Illustrert av Jens Ahlbom
Oversatt av Margrete Rasmussen
Alle kjører motorsykkel 25 sider
Mangschou 2007
ISBN 978-82-91948-56-0

Anmeldt av Knut Anders Løken

Mamma, hva er kardangen?

Håkan Jaenssons Alle kjører motorsykkel kan bringe deg i forlegenhet. Du risikerer å sitte med et barn i fanget som vil vite forskjellen på et kjede og en kardang, og boken selv gir ingen svar.

Forfatteren er kultursjef i Aftonbladet, og har i andre barnebøker vist en sterk vilje til å bruke barnefortellingen i ironiens tjeneste, med flere gode sosialkritiske ideer til grunn. Derfor får man nesten lyst til å bite i denne syltynne boken om motorsykler: Er det virkelig ikke noe mer? Eller gjelder det et veddemål: Se, jeg kan skrive en bok på under en time!

Mye krom
Alle kjører motorsykkel består av 12 oppslag om forskjellige typer kjøretøyer. På hvert oppslag er en stor fargeakvarell kommentert med to, tre tekstlinjer. Teksten er så knusktørr at vi kan tillate oss å nevne bokens eneste poetiske bilde, hvor en motorsykkel er ”tung og vakker, akkurat som mamma.” (s. 7) I tillegg er det noen få faktalinjer, så knappe at de gir flere spørsmål enn svar, av typen: ”Kardang i stedet for kjede [...]. Mye krom, osv.”

Søster kjører moped
Naturligvis kjører forfatteren motorsykkel selv, og det kan jo hende at han trenger et hvileskjær mellom mer dypsindige bøker. Men det finnes altså ingen tegn til framdrift i selve fortellingen, kun enkeltstående linjer som sier oss at pappa har sidevogn, mens søster kjører moped osv. Den eventuelle dramaturgien ligger i rekkefølgen av kjøretøyene, som politisk korrekt sneier innom en miljøbuss, og avslutter med en elektrisk rullestol. Hvordan kan forfatteren tillate seg noe så lettvint? Eller er det denne anmelderen som tar feil, mens forfatteren, som tidligere har fornyet IT-siden av sin avis, også for sin siste bok har hatt et genialt blikk mot det moderne medietorget?

Litterær kvalitetstid
Er det nettopp meningen at boken, med sine mange ubesvarte spørsmål, skal lede foreldre og barn over på internett, slik at de sammen kan lese om krom og kardanger – og finne bildegallerier med morsomme choppere og langstrakte touring-sykler? Litterær kvalitetstid må kanskje omdefineres i takt med medierevolusjonen. Det er også en mulighet at forfatteren har sett et segment som vi har oversett, hos de mange foreldre og steforeldre som sliter med å skille mellom egne og barnas interesser. I så fall er boken uansett et nisjeprodukt, siden foreldre flest avskyr tanken på å skulle se sine barn på motoriserte tohjulinger.

Lett akvarellstil
Illustratøren Jens Ahlbom fikk den svenske bibliotekforenings ærespris i 2003, og har blant annet illustrert Prøysen. Ahlbom er en sikker komponist, og lykkes faktisk i å dokumentere teknologi med sin lette akvarellstil. Men en bildebok for barn setter også krav til humor og fantasi, og når gjenstandene skal være teknisk korrekte, så er alt kunstnerisk liv overlatt figurtegningen. Løsningen blir nødvendigvis et stivt skille mellom bakgrunn og figur, omtrent som på en flannelograf. Det er også betegnende at illustratøren presenterer en liten gutt som en slags hovedperson, for så å fjerne ham når handlingen etter hvert løser seg opp i faktaruter.

Tankene går dessverre til faktarutene på baksiden av Donald Duck & Co, som presenterer den samme type faktastoff med fotografier. Jeg kan ikke helt se behovet for å legge akvarellfarge på akkurat disse motivene, og den beste tegningen er derfor bokens første (s. 1) – som ikke viser motorsykler.

Et merkelig påfunn
Håkan Jaensson har fått få bøker oversatt til norsk. I år har han i Sverige fått strålende kritikker for en annen av sine bøker. Hjärnsläpp blir omtalt som kafkainspirert, om et mørkt og morsomt rollebytte mellom far og datter. Den virker mer spennende. Kommenterte akvareller av motorsykler er mest av alt et merkelig påfunn.

Anmeldelser av flere titler i sjanger: Billedbok.

  • Verdens første ballongferd og Anda i ødemarka
  • Jalvar Yang og den uforunderlige dagen
  • Hullet og Malermester Grønn
  • Svalene under isen
  • Vampyrlus
  • Du kan også søke på sjanger: Billedbok eller tema: Teknologi.

    Lagt til: 2007-09-26

    Relatert link: Om Knut Anders Løken   

    [ Tilbake til anmeldelser | Send en kommentar til redaksjonen ]


    Alle kjører motorsykkel
    Publisert 2007-10-05 12:54:05




    KRITIKK AV ANMELDELSEN


    Anne-Stefi Teigland
    (Mangschou forlag)


    Nylig ble "Alle kjører motorsykkel" av Håkon Jaensson og Jens Ahlbom anmeldt på barnebokkritikk.no. Anmelderen, Knut Anders Løken, er klar i sin melding. Han mener boka er lettvint og begrunner sin lesning blant annet med å hevde at handlingen mangler en historie og at hovedpersonen, som Løken synes å mene illustratøren har innført, etter hvert forsvinner fra oppslagene. Påstandene illustrerer hvor galt det kan gå når en leser ”enkle” barnebøker på en fort og tilfeldig måte.

    For det første har boka en hovedperson, en gutt som er jeg-forteller, og som dukker opp i nesten alle oppslagene, inkludert det siste, han har bare ikke de samme klærne på hver gang. For det andre er ikke "Alle kjører motorsykkel" en fiksjonstekst i tradisjonell forstand. Boka har riktignok en narrativ struktur, en rammefortelling med en tydelig jeg-forteller (gutten), men rammen fungerer her som strukturerende element. Den gir en inngang og en utgang til bokas hovedprosjekt: Motorsykler. Rammefortellingen bidrar til å begrense stoffet. Jeg-fortelleren forteller om (dokumenterer) familiens motorsykler. Det handler altså ikke om all verdens motorsykler, og heller ikke om forhold i familien som peker utover hvilke kjøretøy de har. Informasjonen teksten gir er knyttet til jeg-fortellerens interessefelt og evne til å dokumentere.

    Den romlige strukturen i denne boka har klare paralleller til Kom til Lukas av Akin Düzakin. Den kan leses kronologisk, men det er også mulig å lese oppslag for oppslag i den rekkefølgen en selv måtte ønske. Med disse tingene på plass, overlater jeg kvalitetsdebatten til andre.

    PS. Hvis målet er å skaffe seg teknisk kunnskap om motorsykler, har Løken helt rett: Det finnes mer utfyllende kilder om dette på Internett.


      Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
    Sidegenerering: 0.025 Sekunder