Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

   Utskriftsformat  Utskriftsformat    Tips en venn  Tips en venn

Tittel: Body effex

Tekst: Bente Clod

Ungdomsbok
Body effex
Bente Clod
Oversatt av Hege Mehren
ISBN: 978-82-530-3034-0
207 sider
Omnipax 2007

Anmeldt av Kristin Ørjasæter

Med kroppen som den homofiles kunstverk?

Ursula er Bente Clods hittil siste heltinne, et interessant bekjentskap så lenge lesningen varer. Og Hege Mehrens pålitelige oversettelse tar godt vare på den intense stemningen som driver leseren åndeløst videre i avdekningen av Ursulas liv. For fort går det. Body effex er en bok som leseren ikke vil legge fra seg hvis hun ikke absolutt må. Men hvorfor er Ursula glemt så snart lesningen er overstått? Det kan da ikke være fordi denne første romanen om henne er god?

Interessen for kvinners roller, utfoldelsestrang og potensielle styrke går som en rød tråd gjennom den danske forfatteren Bente Clods produksjon. Hun debuterte på 1970-tallet med artikkelsamlingen Det autoriserede danske samleje og andre nærkampe, etterfulgt av romanen Brud. Siden har hun beveget seg innenfor de fleste litterære genrer henvendt mot både voksne og barn. Hun driver sin egen forfatterskole og har gitt ut lærebøker i skriving. I 2002 fikk hun det danske Kulturministeriets barnebokpris. Bente Clod kan ”alt” om å skrive og mye om å velge en aktuell tematikk. Kanskje Body effex er like raskt glemt som den er lest fordi den er ”perfekt”?

Det homofile Jeg
Ursula og Nadja er to uatskillelige venninner som nettopp har begynt på videregående i København-området. De er hengivent opptatt av klær, sminke, fremtiden og hverandre – så begynner de å forelske seg. Nadja forelsker seg i gutter og Ursula i Nadja. Body effex er Ursulas egen fortelling om å erkjenne sin seksualitet.

På ett plan åpnes det opp for en rekke indre konflikter som sårede, skjulte følelser, problemer i skolehverdagen og angstfylte forestillinger om at å være lesbisk er å bli som en gutt. Men romanen kan også leses som en seksualveiledning: Hvordan gjør man? spør Ursula. Gjennom hennes seksuelle erfaringer får leseren tydelige svar. Dessverre oppstår det samtidig en distanse mellom "jeget" og "de andre". Jeg-fortellerformen kunne ha motvirket dette skillet dersom romanen var mindre tydelig i de seksuelle skildringene. Men Bente Clod har lagt mer vekt på å svare på behovet for seksualveiledning, enn på å utviske forskjeller og gi heterofile anledning til å identifisere seg med homofile.

Vi trenger bøker der lesbiske jenter får anledning til å være det selvfølgelige "jeg" og ikke alltid blir henvist til å være "andre". Body effex dekker et slikt behov, men det er synd at den samtidig blir så pedagogisk gjennomsiktig.

Kroppen som kunstverk
Som karakter og mulig identifikasjonsfigur er Ursula kjennetegnet ved sin evne til å betrakte sitt kaotiske indre og vedstå seg sine ambisjoner og utfoldelsestrang. Begge deler forenes i hennes kunstneriske virke. Og det er karriereambisjonene, ikke problemene med å forholde seg til seksualitet og følelser som er handlingsdrivende i romanen. Ursula vil bli make-up-artist. Derav følger det miljøet som romanen trekker leseren med inn i: Ursula arbeider for et filmrekvisitt-verksted og hjelper til med å lage lik, snøfnugg, varulver, you name it, når hun da ikke tar ekstrajobber for fantasy-spill i skogen, er på skolen, på fest, eller hjemme. Og når sjefen hennes må ta seg av sin syke kone, sender han Ursula som stand-in til en body paint-konkurranse i London slik at hun får prøvet seg. Der får hun også et innblikk i sosietetscafeer og club-miljøer.

Body paint handler om å gjøre kroppen til et kunstverk, den blir både det den "egentlig" er og det den ser ut til å være. I splittelsen mellom å være og bli oppstår det en enorm frihet når Ursula aksepterer sin seksualitet, for de to handlingstrådene fungerer godt sammen. Resultatet er at Body effex speiler sin tids ungdomsidealer med hensyn til å iscenesette sin identitet samtidig som den innskriver lesbisk seksualitet som en mulighet.

Page-turnerens problem
Svakheten ved romanen er paradoksalt nok at den er godt komponert, medrivende fortalt og har et viktig tema. Dette er ikke en ungdomsroman om kjærlighet og body-paint. Det er en veiledning i å gjennomskue spillet og komme ut av skapet. Følgelig handler den om mennesket bak masken, at det er det viktigste, og at mennesket er et seksuelt kjønn. Men homofilitemaet blir så pedagogisk gjennomført at den litterære effekten blir liten.

Body effex er en page-turner. Leseren tas til de store fortvilelser så vel som til de store høyder. Det gir rytme og variasjon i teksten. Men boken avslører samtidig page-turnerens dilemma. Den er så tydelig i sitt budskap at det ikke blir noe igjen til leseren å finne ut av etter at hun er ferdig med å lese alle de 207 spennende sidene. Teksten røper selv alt den vil si om seksualitet og kvinneroller. Den har ingen undertekst. Derfor blir Ursula for fort glemt.

Anmeldelser av flere titler i sjanger: Ungdomsroman.

  • Mæhle, Lars: Fuck off. I love you
  • Noen roper navnet mitt
  • Hundetanker og Elise og mysteriet med dei døde hestane
  • Min tid kommer
  • Bomb dem
  • Du kan også søke på sjanger: Ungdomsroman eller tema: Kunst/kultur.

    Lagt til: 2007-10-17

    Relatert link: Om Kristin Ørjasæter   

    [ Tilbake til anmeldelser | Send en kommentar til redaksjonen ]


    Body effex
    Publisert 2007-10-24 20:20:54



    Takk til Kristin Ørjasæter for interessant - og problematisk - gjennomgang av Bente Clods roman Body Effex. Interessant fordi hun peker på trekk ved romanen som vi i forlaget kanskje ikke har vektlagt tilstrekkelig: Mennesket-bak-masken-aspektet, f.eks. Men problematisk fordi anmeldelsen anskueliggjør utfordringene vi har – som forfattere, forleggere, kritikere - i både å gi et verk seriøs litterær behandling, og, for ungdomslitteraturens vedkommende, ha leseren i tankene når man skriver, redigerer og kritiserer. Sagt på en annen måte: For redaktør og kritiker, begge godt voksne kvinner oppvokst i et liberalt, åpent miljø, barn av, og selv aktive i en feministisk kultur, kan nok Bente Clods skildring av sin hovedpersons seksuelle oppvåkning synes gjennomsiktig, opplagt og forutsigbar. Men for unge Ursula, som faktisk i løpet av boken oppdager at den irritasjonen hun føler ved venninnens stadige mas om nye guttekjærester, skyldes at hun selv er forelsket i venninnen - for henne er det nettopp ikke gjenkjennelig og banalt. For henne er det temmelig rystende. Og jeg mener, med all respekt, at den drevne forfatteren Bente Clod har klart å formidle denne rystelsen på en måte som - tror og håper jeg - treffer unge kvinner. Enten de selv befinner seg i en situasjon med usikkerhet på egen seksuell identitet, eller de har venninner som de mener/tror er "annerledes".

    Det er et dilemma for oss som jobber med litteratur for barn og unge at vi selvsagt - bevare oss vel! - er nødt til å forholde oss til noe forenklede problemstillinger og persontegninger. Samtidig krever vi at vår litteratur skal bedømmes som litteratur, og ikke som pedagogiske pamfletter og endimensjonale banaliteter tilpasset en bestemt målgruppe. Det er jo nettopp den seriøse kritikken vi som sitter på forfatter-/redaktørsiden av bordet ber om, til forskjell fra den tannløse forbrukerveiledningen dagsavisene avspiser oss med, om bøkene i det hele tatt anmeldes. Men allikevel vil jeg spørre om ikke vi, når vi bedømmer et litterært verk, enten det er som redaktør eller kritiker, må klare å sette til side vår egen voksne erfaringsbakgrunn og våre referanserammer. Må vi ikke forsøke, i den grad det er mulig, å se om den virkeligheten, eller de visjonene, som forfatteren viser fram, kan framstå som nye, overraskende, sjokkerende, øyeåpnende, bevissthetsutvidende for folk som er 40 år yngre enn oss?

    For å si det slik: Når jeg leser en "voksenroman", ønsker jeg primært å bli overrasket, oppleve noe nytt, bli inspirert til å tenke tanker jeg ikke før har tenkt. Det er artig å kjenne seg igjen i det jeg leser, men bedre å møte en virkelighet jeg ikke har visst om. Når en jente på 14 år leser, tenker jeg at hun har noe av den samme opplevelsen: Gøy med gjenkjennelse, men flott å lære andre virkeligheter å kjenne. Jeg tenker meg da at det som Kristin Ørjasæter og jeg kan oppfatte som pedagogiserende og opplagt, kanskje nettopp ikke er det for de kvinnelige leserne som Bente Clod henvender seg til. Kanskje? Noe av det fine vi som har lest noen år kan tenke tilbake på, er jo de "første gangene" da vi hadde en leseropplevelse som vekket oss, fikk oss til å tenke videre, i begge betydninger av ordet. Jeg er slett ikke sikker på at ikke Body Effex vil være en slik leseropplevelse for mange.

    Vennlig hilsen
    Anne Horn
    Redaktør i Omnipax

    Body effex
    Publisert 2007-10-31 20:57:18



    Kjære Anne Horn,

    Takk for kommentaren! Jeg tror at du og jeg er enige om at det finnes noen viktige bøker og at Body Effex er én av dem. Du uttrykker det veldig presist i din kommentar, der du understreker at hovedpersonens opplevelse av sin egen seksualitet er formidlet som en rystende erfaring og på en måte som treffer den intenderte leseren. For ikke mange år siden ble det foretatt en selvmordsundersøkelse som viste at frekvensen var skremmende høy blant unge homofile. Det er bruk for ungdomsromaner som gjør det mindre farlig å oppdage at en ikke er heteroseksuell. En av Body Effexs styrker er at den formidler Ursulas lesbiske seksualitet slik at hun blir et jeg, og ikke må nøye seg med å være den andre. Dens svakhet er nærværet av en intendert leser i teksten. Det gjør at leserens fortolkning blir påtagelig styrt i én spesiell retning. Dermed blir verkets betydningspotensiale redusert.

    Likevel er vi enige om at dette er en god bok, ikke bare viktig, men også intens og spennende, en bok som en ikke kan legge fra seg. Jeg brukte dessuten uttrykket page turner for å antyde at boka vil kunne få en stor leserskare. Det virker som du synes jeg burde ha nøyd meg med å fastslå dette, og brukt plassen til å uttrykke det med mer glød, i stedet for å undersøke hvorfor den ikke er enda bedre.

    Jeg er ikke enig med deg i at litterær kvalitet måles på ungdomsbokas evne til å treffe en intendert leser. Dersom anmelderen skulle insistere på å lese som en annen enn den hun selv er, blir lesningen konstruert. Det medfører at en ikke stiller seg åpen for verkets potensiale til, i dette tilfellet, f.eks. å gi en form for innsikt i forholdet mellom maske, kropp og homoseksualitet.

    En anmelder som kan mer enn meg om kroppens betydninger i samtidskunsten ville ha kunnet skrive inngående om hvordan kroppsmalings-motivet i Body Effex spiller på tradisjoner fra billedkunsten. En anmelder som kan mer om performancekunst ville ha kunnet skrive om hvordan Body Effex spiller på eksisterende praksis. Men ingen av disse interessante perspektivene ville ha kunnet komme frem fra disse hypotetiske anmelderne heller, dersom de var tvunget til å lese som den intenderte leseren. Min jobb som anmelder er å benytte min litterære mer-kompetanse til å mene noe om ungdomsboka som kunstverk uansett målgruppe – hvis ikke ville jeg redusere dens litterære verdi. Ingen spør en anmelder av en skjønnlitterær bok som er gitt ut på litterær avdeling, i motsetning til avdelingen for barne- og ungdomslitteratur, om vedkommende er gammel nok til å sette seg inn i den intenderte leserens posisjon.

    Jeg benytter min lesekompetanse når jeg anmelder en bok, ikke min alder. Som anmelder er mitt forhold til litteratur verk-, ikke brukerorientert. Jeg er enig i at bøker kan ha en øyenåpnende funksjon, men det har ikke nødvendigvis noe med deres eventuelle litterære kvalitet å gjøre. Det er den jeg er satt til å skrive om.

    Vennlig hilsen Kristin Ørjasæter


      Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
    Sidegenerering: 0.030 Sekunder