Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
INNHOLD
Anmeldelser
· Bøker
· Scenekunst
· Diverse
· Fag og forskning

Annet innhold
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

JASSÅ?!?
I forbindelse med anmeldelsen av Knut Linds bok om Muhammed, gjengir vi her Julius Schnorr von Carolsfelds oppgjør med de kristne «Billedstormerne» fra 1840...


BARNEBOKMINNE
Illustratør Jens Kristensen skriver om:


DESSUTEN ...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev.
*Følg oss på FACEBOOK og TWITTER
* Neste oppdatering kommer 14. november.

   Utskriftsformat  Utskriftsformat    Tips en venn  Tips en venn

Tittel: Hallo planeten! og Hæ?

Illustrasjon: Anna Fiske, Anna Fiske

Billedbøker
Tekst og illustrasjon: Anna Fiske

Hallo planeten!
ISBN: 978-82-02-33406-2
40 sider
Cappelen Damm 2010

Hæ?
ISBN: 978-82-02-33410-9
64 sider
Cappelen Damm 2010

Anmeldt av Cecilie Estelle Wiik

MYLDERMORO OG KIKKEGLEDE

I år viser Anna Fiske frem sine to mest karakteristiske visuelle uttrykk i hver sin bokutgivelse. Det bøkene har til felles, er den oppfinnsomme skapergleden.

Anna Fiskes karriere har gått veien fra marginalt norsk tegneserieforlag til landets mest toneangivende billedbokforlag, som i 2010 har gitt ut to nokså forskjellige verk fra hennes hånd. Den ene bildeboka spinner videre på den barnlige tegnestilen vi kjenner fra Hallo–serien (2007–), mens den andre hovedsakelig er en samling med forunderlige natur- og hverdagsfotografier.

Mangfoldig kunstner
Etter at hun med heftet Rabbel 1, 2 og 3 (2005) mottok prisen for beste barnetegneserie av Kirke- og kulturdepartementet i 2005, har Fiske konsentrert seg stadig mer om bildeboksjangeren. Etter hvert har hun greid å skape en egen nisje i barnebokfeltet med mange av de samme virkemidlene som i tegneserier. Rutesekvensene har riktignok forsvunnet, men den barnlige tegneestetikken og bruken av sideoppslag har blitt videreutviklet, noe årets Hallo planeten! er et godt eksempel på. Den andre nyutgitte boka Hæ? viser at hun også har jobbet videre med de mange krumspringene i bruken av ”private” fotografier, slik vi kjenner dem fra partiene i og mellom tegneseriene i Rabbel. Mer enn å være en tegneserieskaper er Fiske derfor i dag en mangfoldig kunstner som benytter seg av barnets egen uttrykksmåte, referanseramme og lekende fantasiverden.

Simultane småfortellinger
Hallo planeten! er nummer tre i rekken av Anna Fiskes særegne myldrebøker. Utformingen er tilnærmet identisk de to foregående utgivelsene Hallo jorda! (2007) og Hallo byen! (2009). Hver av bøkene har sin oppslagssidebakgrunn som er den samme fra begynnelse til slutt. Hvert oppslag representerer enten hva som skjer time for time eller dag for dag. I alle tre bøker ser vi en stor sirkel, enten det er jordkloden, byen eller den fremmede planeten den skal forestille, og den samme runde formen er en slags base for alt som tegnes inn på hvert sideoppslag. På denne måten minner sidene nesten om aktivitetsbøker av plast med enkle scenebakgrunner barna selv kan feste figurer på slik de selv ønsker. Forskjellen er bare at ingrediensene i Fiskes univers hele tiden er i en form for fysisk endring.

Hendelsene i årets utgivelse Hallo planeten! utspiller seg på en planet der forskjellige vesener kan oppholde seg. Mens vi blar oss gjennom boka, kommer det marihøner, smilende pølser og slanger ned på planeten. I tillegg dukker det stadig opp fantasifulle populærkulturelle skikkelser fra verdensrommet som slår seg ned på planeten i lengre eller kortere perioder. Her er det blant annet mange referanser for de voksne. Vi møter alt fra aliens og Darth Vader og sønn i en kjent nøkkelscene, til hunden Laika som ble sendt ut i verdensrommet på 50-tallet. Det alle skikkelsene har til felles, er at det skjer noe rart, morsomt eller fint med samtlige av dem. For den oppmerksomme er det også en og annen endring på selve planeten, der det ryker, bobler og vokser på de mest frydefulle og overraskende måter. Fordi dette er en myldrebok, er det duket for mye peking, spørsmål og blaing frem og tilbake idet barnet suges inn i de mange metamorfosene og hendelsesforløpene.

Mer Bosch enn Scarry
Selv om bakgrunnsmotivet er det samme, er det altså ikke noe statisk univers vi introduseres for. Den konstante forvandlingen og forflytningen i de utallige småscenene utgjør et virvar av små, parallelle fortellinger. Disse utvikler seg gradvis etter hvert som vi blar oss fremover. Detaljene er så mange at barn som voksne stadig vil oppdage noe nytt hver gang de leser boka, omtrent som ved betraktningen av den storslåtte vrimmelen av små hendelser i triptykene til Hieronymos Bosch. Og ja – Fiskes figurer er minst like surrealistiske og fascinerende som hos 1500-tallsmaleren.

Det sprelske og uortodokse persongalleriet i Hallo Planeten! er med på å skape en skarp kontrast til myldrebokmesteren Richard Scarry og hans pertentlige univers i bøker som Travelby (1968). Mens Scarry befolker bøkene sine med flittige menneskelignende dyr, kan Fiske by på varulver, havfruer, vandrende egg og en skikkelse med støvsugernese, bare for å nevne noen. Jeg ser likevel ikke bort fra at Fiske gir en liten hyllest til Scarry med sine små søte ormer iført klær og sko. For meg gir disse assosiasjoner til den legendariske ormen som på engelsk heter Lowly: han med den grønne fjærhatten som titter frem på de mest utrolige steder uten noen gang å bli nevnt i teksten.

Tekstens funksjon
Den sparsommelige teksten i Hallo planeten! nevner bare noen få detaljer på hvert sideoppslag og får oss til å lete flittig etter ulike gjennomgangsfigurer vi har blitt introdusert for allerede på innsiden av bokpermen. Ved å stille spørsmål som ”Kan du se hva som kommer ut av treet i dag?” og ”Kan du se tre larver som går inn for landing?” blir lesningen drevet videre av en stadig let-og-finn-veksling, omtrent som i de legendariske Hvor er Willy?-bøkene til Martin Handford fra 80-tallet. Her nytter det altså ikke å være noen passiv lytter til den voksnes opplesning dersom man skal få noe ut av bokopplevelsen.

Utmattende eller forheksende?

Det kreves med andre ord både tålmodighet og konsentrasjon for å få noe som ligner et overblikk under lesningen – eller rettere betraktningen – av Hallo planeten!, og jeg tar meg i å lure på om barn flest har kikkekondisjon nok til å ta inn over seg alle detaljene. For denne leseren tok det lang tid å trenge seg inn i alle detaljene, men selv om jeg endte opp med å la blikket fare rundt på et sideoppslag i opp mot tjue minutter av gangen, kjedet jeg meg ikke et øyeblikk. Om dagens visuelt trente barn vil fortape seg i bildevrimmelen med samme glede, eller om de i stedet vil bla utålmodig videre fordi de er vant til kjappe handlingsforløp, er derfor vanskelig å si.

De som lar seg bergta av de frydefulle detaljene, vil uansett bli rikt belønnet. Mens de to foregående bøkene var overlesset med et hav av detaljer, figurer og hendelser allerede på de første to sidene, skjer utviklingen mer gradvis i Hallo planeten!. Når en først er inne i det sitrende og boblende universet, tipper jeg at det er mange som ikke vil ut igjen.

Hva er dette?

Der Hallo planeten! er en oppdagelsesferd i et hav av små hendelser på en fremmed planet, er Hæ? en kikkerferd gjennom Anna Fiskes mange snodige, sjarmerende og kunstnerisk imponerende fotografier. Det de to bøkene har til felles, er at ingen av dem er drevet av noen tradisjonell form for fortellerkunst. I stedet er det den aktive vekslingen mellom let og finn eller gjett og sjekk som fører leseren videre i bøkene.

Snapshotsene i Hæ? vil garantert fenge barn i mange aldre fordi de aldri er utilgjengelige, men i stedet tar for seg det gjenkjennelige for barnet på en ny og annerledes måte. Et gjennomgående grep er den velkjente øvelsen i å finne ansikter og andre former på de mest uventede steder, som øyne, munn og nese på skinkepålegget eller et hjerteformet vått papir på bakken. Jakten på slike gjenkjennelser er på grensen til å være litt cheesy, men er heldigvis bare ett av mange grep i Fiskes barnevennlige fotokunst.

Hverdag og kunst
Boka appellerer til kikkeren i oss med sine mange huller og åpninger i hverdagslivet, fra nøkkelhull til kaffekopper og vannsluk, der bare deler av en større fotografert helhet vises. Ingrid og Kjell, som i grunnen ser ut som et godt voksent krusedullektepar, er to gjennomgangsfigurer som representerer barnets nysgjerrighet på helheten som gjemmer seg bak de ulike flatene, og som de så vidt kan skimte. Gjennom tegneseriens snakkebobler følger vi de mange kommentarene deres som ”Hvem er det som smiler i hullet?” og ”Hva er det som er oppi koppen?”. Barnet oppmuntres til å gjette på hva de ser i de små åpningene, for så å få hele fotografiet presentert på neste side. Fiske veksler hele tiden mellom lett gjengkjennelige fotografier fra hus, hjem, natur og dyreliv, og mer uventede fotografier av snodige former fra naturens og menneskets hånd som verken voksne eller barn er i stand til å gjette seg frem til hva er, før helheten åpenbarer seg. Blant de mer spennende fotografiene finner vi sammensetninger som pære og neglelakk, ”en stokk med lilla øye” og en pipe med bandasje.

En eneste stor Fiskedam
Hallo planeten! og Hæ? viser frem et kjærkomment talent for kunstformidling på barns premisser, uten å glemme de voksne som deler leseropplevelsen med barna. Anna Fiske har med andre ord blitt en billedbokkunstner som tilfredsstiller de fleste kriteriene for å bli en velfortjent salgssuksess og kritikerfavoritt. Jeg tipper at hennes sprelske barneunivers snart vil dominere like sterkt i bildebokfeltet som hennes mann Lars Fiske og hans kubistiske krumspring dominerer den visuelle profilen på Deichmanske bibliotek.

Andre anmeldte bøker av Anna Fiske:

  • Rabbel
  • Den vesle kjempeboka
  • Følelsesbiblioteket
  • Tre bøker i Samlagets kometserie
  • Anmeldelser av flere titler i sjanger: Billedbok.

  • Verdens første ballongferd og Anda i ødemarka
  • Jalvar Yang og den uforunderlige dagen
  • Hullet og Malermester Grønn
  • Svalene under isen
  • Vampyrlus
  • Du kan også søke på sjanger: Billedbok.

    Lagt til: 2010-11-24

    Relatert link: Om Cecilie Estelle Wiik   

    [ Tilbake til anmeldelser | Send en kommentar til redaksjonen ]


    Hallo planeten! og Hæ?
    Publisert 2011-02-02 18:23:42



    FOR UNGE/VOKSNE MED UTVIKLINGSHEMMING

    Hyggelig å lese på nettsidene deres at dere er begeistret for Anna Fiskes nye bok Hæ?.

    Boka er imidlertid skrevet med tanke på unge/voksne med utviklingshemming, og ikke barn, slik det står i anmeldelsen. Anna Fiske har lang erfaring med formidling til mennesker med kognitive vansker. Underveis i prosjektet har Fiske selv prøvd ut boka på denne målgruppen, og leserne har lest den sammen i små grupper. Hæ? er også gitt ut med støtte fra Leser søker bok.

    Vennlig hilsen

    Marianne Vanem
    formidlingsansvarlig
    LESER SØKER BOK


    Hallo planeten! og Hæ?
    Publisert 2011-02-02 18:26:54



    HVA MED Å SETTE INNSATSEN INN DER DEN TRENGS MER?


    Det framstår etter hvert som et mønster at organisasjonen ”Leser søker bok” kommer med replikker og tilføyelser til anmeldelser av bøkene som de har støttet. Budskapet er ofte en variant av at anmelderen har misforstått bokas intensjon eller målgruppe.

    Nå gjelder det altså Hæ? av Anna Fiske. Denne boka står på Cappelen Damms nettsider som skjønnlitteratur for barn og unge, og den er påmeldt kulturrådets innkjøpsordning for barne- og ungdomslitteratur. Likevel kan Marianne Vanem fortelle oss at boka ikke er skrevet med tanke på barn. Min første reaksjon er at forlaget, forfatteren og LSB bør samordne sine presentasjoner av boka.

    I et overordnet perspektiv er det et problem at det norske litterære systemet mangler en kategori for tilpassede bøker for voksne. Det gjelder nesten alle ledd av distribusjonen: forlag, innkjøpsordninger, bokhandel, bibliotek og litteraturkritikk. Dette er et problem av mange grunner, og det rammer selvsagt aller mest de voksne som trenger gode, tilpassede bøker. Det finnes rett og slett ingen distribusjonskanal som når fram til dem. (Og problemet blir større av at heller ikke denne målgruppen er ensartet, men består av mange segmenter, og at det for hvert av disse segmentene bare er utviklet 2-5 bøker.) Leser Søker Bok er etablert for å kompensere for denne mangelen, men så lenge forlagene fortsetter å håndtere tilpassede bøker som barnebøker, så er fremdeles mye ugjort. Mitt råd er at LSB setter inn sin innsats på andre ledd i bokas distribusjonskjede enn i å fortelle kritikere at de misforstår.

    Dette handler nemlig også om kritikkens oppgave: å vurdere hver enkelt bok på selvstendig grunnlag. Hvor mange utenforliggende bruksanvisninger skal man søke opp før man kan være trygg på at man har forstått boka riktig? Selve boka (forstått som tekst, illustrasjoner og formgivning sett som et hele) står sjelden helt alene. Kritikeren lar seg påvirke av baksideteksten, av opplysninger på kolofonsiden og av den vedlagte vaskeseddelen. Noen ganger har vi forkunnskap om forfatteren eller om bokprosjektet, eller vi søker opp slik kunnskap. Men likevel: det er boka vi skal vurdere, slik den foreligger. Hvis boka gir inntrykk av å være en barnebok, mens LSBs fasit sier noe annet, så er det kanskje nødvendig med noen nye grep i fasene før boka når fram til kritikeren og til publikum.


    Morten Haugen

    Hallo planeten! og Hæ?
    Publisert 2011-02-02 18:31:13



    Ja! Forlaga bør absolutt samordne presentasjonane av boka med LSB!

    Morten Haugen rår LSB til heller å ”sette inn sin innsats på andre ledd i bokas distribusjonskjede enn i å fortelle kritikere at de misforstår.”, t.d. i baksideteksten, kolofonsida og vaskeseddelen. Eg kan forsikre om at vi arbeider hardt med kvar tittel for å påverke dei tre elementa han nemner.

    Men: Det varierer sterkt i kva grad vi klarer det. Dei største forlaga er dei vanskelege. Her er det gjerne eigne marknadsavdelingar som sit langt frå forfattaren og som sel det som lettest seljast kan. Av og til treff vi også redaktørar som ikkje er så opptekne av å snakke med oss. Dei ynskjer å sjå boka for eit ”vanleg” lesarsegment, som t.d. barn. For forlaga har sjølvsagt ikkje – og godt er vel det – eigne avdelingar for det som enklare, så det er ikkje gitt at dei tar inn boka på det grunnlaget, men med tanke på andre målgrupper. Og så er det det vante problemet med at biletbøker for vaksne ofte ikkje blir tatt inn i vaksenredaksjonar.

    Når det gjeld bakside og kolofon, har vi etter kvart klart å få inn logoar i alle bøkene, medan spørsmålet om kor tydeleg ein skal kommunisere i baksideteksten er litt meir komplekst. Det finst motstand mot å vere for tydelege på at ”denne er berre for deg som sliter med å lese”. Til og med dei lesarane det gjeld, liker ikkje å få det svart på kvitt. Det er ein vanskeleg balansegang! Då er det er kanskje betre å vere klare overfor formidlarane – bibliotekarar, kritikarar og bokhandlarar?


    Morten Haugen er lei av at LSB gjentar seg, og det forstår eg. Eg tenkjer at dette dreier seg om tida og vegen. For eit par år sia begynte vi for alvor å snakke med kritikarane og å få spalteplass til våre kommentarar dersom bøkene blei omtalt. Eg synst gjennom det mønsteret Morten Haugen peikar på – av kanskje 5-10 bøker i alt – at vi har kommi ganske langt i form av at mange kritikarar no er merksame på at folk som les dårleg kan vere ei målgruppe for ei bok. Og eigentleg ynskjer eg meg til ein plass der alle bøker blir vurdert med tanke på kor tilgjengelege og lesbare dei er eller ikkje er, uavhengig av om dei er støtta av LSB eller ikkje. Dit er det langt fram …

    Til sist vil eg slutte med til at ”I et overordnet perspektiv er det et problem at det norske litterære systemet mangler en kategori for tilpassede bøker for voksne. Det gjelder nesten alle ledd av distribusjonen: forlag, innkjøpsordninger, bokhandel, bibliotek og litteraturkritikk.” No synst eg vi er i ferd med å kome ganske langt i biblioteka. www.boksøk.no er oppdatert og blir mykje brukt – ta ein titt! Vi er i ferd med å styrke samordninga med Kulturrådet. I Mentor finst det ganske greie kategoriar. Sjekk t.d. Bokkilden.no. Og råd om korleis vi skal komme nærare tar vi veldig gjerne imot med stor takk!

    Venleg helsing

    Anne Marit Godal
    dagleg leiar
    LESER SØKER BOK

      Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
    Sidegenerering: 0.029 Sekunder